Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:1012 (2024-2025)
Innlevert: 30.01.2025
Sendt: 31.01.2025
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 08.02.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Kan jeg be statsråden om en tabell som viser utviklingen i antall lover og forskrifter, både sentrale og lokale, fra 2019 til og med 2025, og vil regjeringen la seg inspirere av EUs nye politikk om én regel inn, 27 ut?

Begrunnelse

I sitt nye initiativ "A Competitiveness Compass for the EU" foreslår EU-kommisjonen avbyråkratisering som en hovedpilar. Formålet er å gjøre Europa og europeisk næringsliv mer konkurransedyktig. Kommisjonen vil blant annet etablere en regel om "én regel inn, 27 ut." Det hadde vært interessant å høre statsrådens betraktninger rundt dette, samt utviklingen i lover og forskrifter i Norge.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Målet med forenklingsarbeidet for næringslivet er å bedre samfunnets bruk av ressurser og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv. Det er to hovedspor i forenklingsarbeidet. Det ene handler om å forenkle lover og forskrifter. Det andre handler om å digitalisere og gjøre rapporteringen til myndighetene enklere.
Tall fra Lovdata viser at vi per i dag har 712 gjeldende lover, hvorav omtrent 70 er endringslover som ikke er satt i kraft eller ligger tilgjengelig på grunn av overgangsregler og ikrafttredelser. Enkelte lover, som abortloven og digitalsikkerhetsloven, er vedtatt, men ikke ikraftsatt enda. Videre har vi 3 362 gjeldende sentrale forskrifter, mens antallet regionale og lokale forskrifter som er kunngjort i Lovdata er 11 041 per nå. Vi har ikke konkrete tall for utviklingen i antallet lover og forskrifter, men det har vært ganske stabilt rundt 700 gjeldende lover siden 2019. Av det samlede antallet lover og forskrifter, vil nødvendigvis ikke alle være relevante for næringslivet.
Sentralt i regjeringens forenklingsarbeid, er vurderinger av om formålet med et regelverk kan nås på en mindre byrdefull måte for næringslivet. Å regulere smartere slik at regelverket blir mer effektivt, fleksibelt og tilpasset en stadig mer digital verden, bidrar til at økonomien og konkurranseevnen styrkes. Dette er etter min vurdering også en fornuftig tilnærming fremover.