Skriftlig spørsmål fra Fredrik Holm (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1010 (2024-2025)
Innlevert: 30.01.2025
Sendt: 30.01.2025
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 08.02.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Fredrik Holm (H)

Spørsmål

Fredrik Holm (H): Vil statsråden ta initiativ til å knytte Norge tettere til EURATOM-samarbeidet og hvis nei, hvorfor ikke?

Begrunnelse

Norge har lange og stolte tradisjoner som kjernekraftnasjon. Vi var det sjette landet i verden som bygget en atomreaktor og IFE på Kjeller og i Halden er verdensledende på forskning knyttet til nukleær sikkerhet. Dette er også anerkjent av IAEA.
Vår ekspertise er en del av Nansen-programmet til Ukraina og i denne sammenhengen er vi stolte av vår kompetanse. I hverdagen ellers er vi ikke det.
Norge er i dag regnet som et tredjeland i EURATOM-samarbeidet. Det betyr at vi kan få lov til å være med, men institutter og universiteter må bære kostnaden selv og de kan ikke ta noen koordinerende roller. Vi vet også at forskningsrådet gir noen midler til utpekte prosjekter, men i all hovedsak står vi på utsiden og må skrape på døren.
For IFE (og andre aktører) betyr dette at man har en begrenset tilgang til både forskningsmidler, prosjekter, kunnskap og kompetanse.
Dette til tross for at vi har verdensledende kompetanse å bringe til bordet og vi kan ha stor nytte av å være en del av et internasjonalt forskningsfellesskap. Ikke minst er dette nyttig nå som Norge står midt i planlegging og bygging av nye atomanlegg for å ta vare på avfallet fra forskningsreaktorene våre.
Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er heller ikke med i EURAD-2 som er det felles europeiske vitenskapsprogrammet for avfallshåndtering. Det kan være mange gode grunner til dette, men som hovedregel mener jeg at det er bra at Norge deltar i internasjonale forskningssamarbeid med våre nærmeste partnere. Det vil si Europa.
I denne sammenhengen vil kanskje statsråden si at vi har et utvalg som ser på forutsetningene og mulighetene for ny kjernekraft i Norge og at vi må vente på deres NOU. Jeg mener dette blir litt passivt og at Norge i alle tilfeller er en betydningsfull nukleær nasjon.
Jeg kan også vise til både totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor» (NOU 2023:17) og Helsedirektoratets rapport «Den europeiske vendingen» som på side 16 – slik jeg leser det – langt på vei tar til orde for å styrke Norges involvering i EURATOM.
Jeg er klar over at det ikke bare er å «melde seg inn» i EURATOM, men jeg håper statsråden vil ta et initiativ for å gjøre oss til noe mer enn et passivt tredjeland.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvar for atomsaker og derfor er det jeg som helse- og omsorgsminister som svarer på representantens spørsmål. Det europeiske atomenergifellesskapet EURATOM regulerer sivil atomaktivitet, implementerer sikkerhetstiltak for å overvåke bruken av sivilt kjernefysisk materiale, kontrollerer tilførselen av spaltbare materialer i EUs medlemsland, og finansierer internasjonalt ledende forskning. Siden EURATOM ikke er en del av EØS-avtalen er Norge ikke rettslig forpliktet til å gjennomføre EURATOM-regelverket. Store deler av dette regelverket er likevel førende for norsk rett på området. Det skyldes at mye av EUs (og EURATOMs) regelverk på området er basert på internasjonale konvensjoner og avtaler, inkludert anbefalinger fra Det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som også er førende for Norge.
EURATOM har et forskningsprogram (2021-2027) som er delt inn i tre budsjettområder. For det første innen fusjonsforskning (€583 millioner), for det andre innen strålevernområdet (€266 millioner) og for det tredje til EU Kommisjonens Joint Research Centre( €532 millioner). Generelt er det ofte slik at utlysningene og prosjektene på budsjettområdet strålevern har som mål å dekke kunnskapsbehov for myndighetene, for eksempel i forbindelse med implementering av nye direktiver mm. Deltakelse i denne forskningen bidrar til at Norge kan dekke sine forvaltningsmessige behov. Norske fagmiljøer blir en del av de faglige nettverkene og forskningsmiljøet i Europa, og kan dra nytte av kunnskapen som utvikles.
Norge samarbeider med EURATOM på flere områder. Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) har observatørstatus i EUs ECURIE-beredskapsnettverk på atomområdet og Norge er koblet til ECURIEs varslingssystem. Videre finansierer Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Utenriksdepartementet (UD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) deltakelse i EUs forsknings og kompetanseprogram EURATOM som vektlegger atomtrygghet, atomsikkerhet og strålevern. Finansieringen av den norske deltakelsen i programmet er i perioden 2022-2025 videreført med 10 mill. kroner årlig. Ordningen administreres av Norges forskningsråd. Norske deltakere i EURATOM-prosjekter får dekket utgifter til deltakelse etter at prosjektene er innvilget i EU. Ordningen skal evalueres i 2025 og danne grunnlag for videre samarbeid på området.
I tillegg ble Forskningsrådets ordning for norsk deltakelse i EURATOMs forsknings- og kompetanseprogram styrket med 10 mill. kroner fra og med 2024. Midlene blir bevilget over Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett og har som formål å inkludere forskningsprosjekter i fusjonsenergi og i nukleære fag generelt, i tillegg til fagområdene nevnt over. Utvidelsen har bl.a. sammenheng med etableringen av Norsk nukleært forskningssenter i 2023 og tildelingen av midler til studieplasser i nukleære fag ved Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det er behov for mer kompetanse innenfor nukleære fag blant annet for å bidra til trygg nedbygging av atomanleggene i Norge og for styrket beredskap på det nukleære området.
Totalt innebærer dette at 20 millioner kroner årlig blir tildelt Forskningsrådets ordning for norsk deltakelse i EURATOMS forskningsprogram fra og med 2024.
Norge har god nytte av å delta i EURATOMs forskningsprogram. Oppdatert kunnskap innen strålevern, atomberedskap, håndtering av radioaktivt avfall og avvikling (dekommisjonering) av nukleære anlegg, medisinsk strålebruk og annen bruk av stråling er viktig for norske myndigheter. Norsk deltakelse i prosjekter innen EURATOMs forskningsprogram er avgjørende for kunnskaps- og kompetansebygging. Forskningen er relevant for flere sektorers ansvarsområde blant annet KD, HOD, KLD, UD, LMD og NFD.
Det er i norsk interesse med et sterkt internasjonalt samarbeid på atomfeltet i hele sin bredde, fra IAEA, OECD, G7 globalt partnerskap til EU og Euratom-samarbeidet. Jeg vil i denne sammenheng minne om Stortingsmelding om Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa. Denne beskriver arbeidet som er gjort innen internasjonal atomsikkerhet og miljø og de resultater som er oppnådd. Den omhandler også Norges internasjonale innsats i både bilaterale og multilaterale kanaler. Meldingen vil bli fulgt opp gjennom en revidert atomhandlingsplan, som er under utarbeidelse av regjeringen.