Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1006 (2024-2025)
Innlevert: 29.01.2025
Sendt: 30.01.2025
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 11.02.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Hvilke konkrete innspill har regjeringen gitt til EU-kommisjonen i forbindelse med EU-kommisjonens arbeid med et nytt kompass for konkurransekraft?

Begrunnelse

EU-kommisjonen la i dag fram et såkalt kompass for konkurransekraft. Store deler av EU-reguleringen får direkte virkning for Norge og norsk næringsliv, og er derfor av sentral betydning for konkurransekraften til norsk næringsliv. Det er derfor av interesse hvilke synspunkter regjeringen har spilt inn i forbindelse med kommisjonens arbeid.
Jeg ber om at svaret begrenser seg til formelle innspill til EU-kommisjonen i forbindelse med arbeidet, og at det avgrenses mot øvrig dialog med EU-organer i andre forum.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Europeisk konkurranseevne har i de siste tiårene svekket seg i forhold til aktører som USA og Kina. Mario Draghi, tidligere sjef i den europeiske sentralbanken og tidligere italiensk statsminister, peker i sin rapport om europeisk konkurranseevne på et akutt behov for å ta grep. Norges tilknytning til det indre marked gjennom EØS-avtalen er av fundamental viktighet for norsk verdiskaping og arbeidsplasser. Vi støtter derfor opp om EUs arbeid med bedret konkurransekraft.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte 27. november 2024 at hun ville presentere et konkurranseevnekompass. Kompasset ble lagt frem 29. januar i år, og er presentert som Kommisjonens økonomiske doktrine for neste femårsperiode. Det inneholder ikke konkrete forslag, men presenterer en rekke initiativer som vil bli lagt frem i løpet av de neste årene. Initiativene følger tre hovedspor: innovasjon, bærekraftig avkarbonisering av industrien og sikkerhet.
Regjeringen følger disse prosessene nært, med sikte på å ivareta norske interesser i politikkutformingen i EU.
Konkurranseevnekompasset markerer startskuddet for arbeidet med konkrete initiativer, så hovedtyngden av dette arbeidet ligger foran oss. Regjeringen har likevel allerede fremmet relevante synspunkter, skriftlig og i møter, med Kommisjonen:
For det første har EØS/EFTA-landene sendt felles svar på Kommisjonens høring om innspill til ny strategi for det indre marked 31. januar. Vi understreker der at EØS/EFTA-landene støtter en styrking av det indre marked og viktigheten av å opprettholde like konkurransevilkår og unngå indre fragmentering. EØS/EFTA-landene trekker frem behovet for regelverksforenkling og god lovgivning, regelverket for offentlig støtte, nødvendig kompetanse og fornyet støtte til arbeidet for økt motstandskraft i økonomi og styrkede verdikjeder for grønn og digital omstilling.
Jeg viser også til at Norge i fjor sommer ga et første innspill til innretning av EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon (FP10), også om hvilke prinsipper som bør legges til grunn i utformingen. Det tar utgangspunkt i Horisont Europa, og løfter frem ti sentrale budskap som omfatter både bevarings-, forbedrings- og utviklingsområder. Innspillet vektlegger betydningen av FoI-samarbeid mellom EU og EØS/EFTA-landene. Regjeringen utarbeider for tiden et tematisk innspill til FP10. I tillegg har EØS/EFTA-landene sendt en kommentar som peker på de deltakelsesrettigheter EØS/EFTA-landene har i den kommende programperioden 2028–2034. EU-programmene er sentrale virkemidler for å styrke europeisk konkurranseevne. Det er derfor viktig at EØS/EFTA-landene kan delta i disse programmene på lik linje som EU- landene.
Norge har også gitt skriftlig innspill til EU Oceans Pact, og budskapet ble 23. januar bekreftet av statsråd Sivertsen Næss i møte med kommissær for fiskeri og hav Costas Kadis. Norge støtter Ocean Pact-initiativet. Vi har et felles engasjement for å bevare sunne, produktive og bærekraftige hav. I tillegg til vårt nære samarbeid i europeiske farvann, ser Norge på EU som en nøkkelpartner for å fremme denne havagendaen globalt.
På klima- og miljøområdet har Norge i et felles brev med Danmark, Sverige, Østerrike, Frankrike og Luxemburg til miljøkommissær Jessika Roswall om EUs kjemikaliestrategi, gått inn for at farlige kjemikalier som er forbudt i Europa ikke skal være lov å produsere for eksport til land utenfor Europa. I et høynivåmøte om sirkulær økonomi ga Norge nylig generell støtte til ytterligere tiltak og regulatoriske grep på EU-nivå som kan gi økt etterspørsel etter sekundære råvarer. Økt bruk av sekundære råvarer og avfallsmaterialer må ikke gå på bekostning av en fortsatt streng kjemikaliepolitikk, og det må stilles de samme kravene til sekundær råvare som ny råvare når det gjelder beskyttelse mot helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Representanten Astrup avgrenser sitt spørsmål til hvilke formelle innspill regjeringen har gitt til Kommisjonen i arbeidet omfattet av Konkurranseevnekompasset. Regjeringen benytter flere arenaer for å ivareta norske interesser. Regjeringen har blant annet gitt innspill fra Norge og EØS/EFTA til Lettas rapport og til diskusjonen på det felles finansministermøtet mellom EFTA og EU i november i 2024 om hvordan europeisk konkurranseevne kan styrkes.