Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:997 (2024-2025)
Innlevert: 29.01.2025
Sendt: 29.01.2025
Besvart: 05.02.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Mener næringsministeren at de forsterkede forventningene i eierskapsmeldingen og statens retningslinjer for lederlønn har hatt ønsket effekt hos selskapene, og hva gjør ministeren inn mot generalforsamlingene våren 2025 for å følge opp at forventningene etterleves?

Begrunnelse

Et samlet Storting stilte seg bak regjeringens eierskapsmelding 2022, som har en tydelig forventning om moderasjon når det gjelder lederlønninger og bonusordninger i statlig eide selskap. Til tross for dette, har mange av selskapene omgått forventningene om moderasjon og Statens retningslinjer for lederlønn, noe som har kommet frem i en rekke avisartikler.
Riksrevisjonen har også undersøkt bonusordninger i selskaper med statlig eierandel, som del av selskapskontrollen 2023. Bonusordninger bør reflektere oppnådde resultater ut over det forventede. Riksrevisjonens undersøkelse viser blant annet at det ikke er tilfelle i selskapene som er undersøkt og at det hos mange er alt for lav terskel for å få full bonus. Hos flere selskaper har bonusordninger i praksis fungert som et fastlønnstillegg. Riksrevisjonen peker også på at de forsterkede forventningene fra Storting og regjering «ikke ser ut til å ha den ønskede effekten, og at disse forventingene ikke er fulgt opp i nødvendig utstrekning». Denne saken er nå til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
På generalforsamlingene i selskapene har staten som eier mulighet til å utøve sin myndighet. Dialogen mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og næringsministeren høsten 2024 viste at staten på generalforsamlingene i 2024 ikke i alle tilfeller benyttet seg av de virkemidlene de har til å gi stemmeforklaring eller stemme mot lønnsrapporter som indikerer at selskapene ikke følger statens retningslinjer for lederlønn og forventningene i eierskapsmeldingen. Når det nå på nytt er tid for generalforsamlinger er det derfor viktig å få vite hvor fornøyd ministeren er med selskapenes etterlevelse så langt, og hvordan det jobbes inn mot generalforsamlingene i år for å sørge for at forventningene til selskapene etterleves.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Det fremgår av Meld. St. 6 (2022–2023), eierskapsmeldingen, at staten forventer at godtgjørelsen til ledende ansatte er konkurransedyktig, ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas. Eierskapsmeldingen redegjør også for hvordan staten vurderer selskapenes arbeid med statens forventninger og statens oppfølging av selskapene ved vesentlige avvik fra statens forventninger. Staten som eier benytter eierdialogen kontinuerlig og aktivt til å følge opp selskapenes arbeid med statens forventninger, herunder på lederlønnsområdet.
For regjeringen har det for det første vært viktig å begrense størrelsene på bonus i selskapene med statlig eierandel. Dette har vi gjort gjennom å justere statens forventning om maksimal oppnåelig bonus fra 50 til 25 pst. Jeg er fornøyd med at de aller fleste selskapene der jeg forvalter eierskapet har justert bonusordningene slik at de er i tråd med statens forventning. Der det er avvik fra denne forventningen, følger departementet opp selskapene i eierdialogen, slik jeg også har formidlet i mine tidligere svar til Stortinget.
Det er også viktig for staten som eier å følge opp variabiliteten i ordningene. Dette har det vært økt oppmerksomhet på i eierdialogen de senere årene. I lys av Riksrevisjonens rapport, er styrenes vurderinger rundt fastsettelse av kriterier og innslagspunkter et viktig tema i dialogen vi har, og vil ha, med relevante selskaper fremover.
Vi vil fortsette å ha dialog med styrene om at staten forventer at styrene hensyntar forskjeller i godtgjørelse til ledende og øvrige ansatte i moderasjonsvurderingen. Samtidig som vi er opptatt av moderasjon, er vi også opptatt av at selskapene skal ha mulighet til å rekruttere og beholde ønsket kompetanse ved å kunne tilby konkurransedyktig godtgjørelse og andre insentiver. Dette har også Stortinget sluttet seg til. Dette er begge vesentlige hensyn som det ligger til styret å gjøre avveininger av, og som departementet, for selskapene der jeg forvalter eierskapet, vurderer i oppfølgingen av selskapenes årlige lønnsrapporter hvor styrenes begrunnelser fremgår.
Statens endelige vurdering av selskapets lederlønnspolitikk (inkludert bonus) og utbetalt godtgjørelse kommer til uttrykk gjennom stemmegivning over selskapets retningslinjer og lønnsrapport på generalforsamling.