Begrunnelse

Et samlet Storting stilte seg bak regjeringens eierskapsmelding 2022, som har en tydelig forventning om moderasjon når det gjelder lederlønninger og bonusordninger i statlig eide selskap. Til tross for dette, har mange av selskapene omgått forventningene om moderasjon og Statens retningslinjer for lederlønn, noe som har kommet frem i en rekke avisartikler.
Riksrevisjonen har også undersøkt bonusordninger i selskaper med statlig eierandel, som del av selskapskontrollen 2023. Bonusordninger bør reflektere oppnådde resultater ut over det forventede. Riksrevisjonens undersøkelse viser blant annet at det ikke er tilfelle i selskapene som er undersøkt og at det hos mange er alt for lav terskel for å få full bonus. Hos flere selskaper har bonusordninger i praksis fungert som et fastlønnstillegg. Riksrevisjonen peker også på at de forsterkede forventningene fra Storting og regjering «ikke ser ut til å ha den ønskede effekten, og at disse forventingene ikke er fulgt opp i nødvendig utstrekning». Denne saken er nå til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
På generalforsamlingene i selskapene har staten som eier mulighet til å utøve sin myndighet. Dialogen mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og næringsministeren høsten 2024 viste at staten på generalforsamlingene i 2024 ikke i alle tilfeller benyttet seg av de virkemidlene de har til å gi stemmeforklaring eller stemme mot lønnsrapporter som indikerer at selskapene ikke følger statens retningslinjer for lederlønn og forventningene i eierskapsmeldingen. Når det nå på nytt er tid for generalforsamlinger er det derfor viktig å få vite hvor fornøyd ministeren er med selskapenes etterlevelse så langt, og hvordan det jobbes inn mot generalforsamlingene i år for å sørge for at forventningene til selskapene etterleves.