Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:995 (2024-2025)
Innlevert: 29.01.2025
Sendt: 29.01.2025
Besvart: 05.02.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Statsråden har tidligere uttalt at det er handlingsrom for nivådelt undervisning i dagens lovverk.
Kan hun vise til gode eksempler hvor nivådelt undervisning praktiseres i norsk skole i dag, slik at jeg eventuelt kan besøke og/eller lære mer om hva som gjøres på disse stedene?

Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens tidligere uttalelser til blant annet VG, samt uttalelser fra Arbeiderpartirepresentanter i Stortinget, om at nivådelt undervisning er mulig å praktisere innenfor dagens lovverk.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Opplæringsloven (§ 14-2) åpner for at elevene midlertidig kan deles inn i grupper etter faglig nivå. Slik inndeling skal ikke være varig innplassering av elever etter evner eller nivå, men noe som kan gjøres i deler av opplæringen for avgrensede tidsrom, når det er nødvendig for at en eller flere av elevene skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Nærmere vurdering av hvor stor del av tiden elevene kan være i nivådelte grupper, må gjøres for hver enkelt sak. Avgjørelser om midlertidig inndeling etter faglig nivå tas med andre ord lokalt, og det avkreves ingen nasjonal rapportering over hvilke pedagogiske grep hver skole eller lærer tar i bruk. Det er helt vanlig at læreren gjør didaktiske tilpassede grep for å gi elevene tilpasset undervisning, som for eksempel å midlertidig dele elever i smågrupper etter nivå, eller å gi ut differensierte oppgaver eller lesestoff.
Representanten etterspør forslag til hvor han kan dra på besøk. Her kan for eksempel Gaupen skole i Ringsaker kommune vurderes. Skolen ble blant annet trukket i Ljøsendalutvalgets rapport (NOU 2016:14), som omtalte grepene de gjør for å gi elevene best mulig faglig tilpassing.
Jeg viser til Meld. St. 34 (2023-2024), som Stortinget hadde til behandling i høst. I meldingen viser regjeringen til at det er en egen bestemmelse i opplæringsloven om krav til bruk av intensiv opplæring for elever på 1.-4. trinn. Meldingen beskriver også skolenes handlingsrom til å i kortere perioder iverksette ulike former ekstra innsats, som for eksempel intensiv undervisning eller annen undervisning i mindre grupper, for elever på 5. – 10 trinn.
Det er også flere elever på 8.-10. trinn som forserer fag, noe § 1-12 i opplæringsforskriften åpner opp for. Dette er en mulighet for tilpasning og tilrettelegging for elever med stort læringspotensial. I samme stortingsmelding kan representantene eksempel på hvordan dette gjøres i Larvik. I meldingen tydeliggjøres også handlingsrommet skolen har til å benytte alternative opplæringsarenaer, og viser til forsøket Arbeidslivet som del av opplæringen, som det arbeides med i Lindesnes Kommune.
Løken-gruppen anbefalte i sin rapport «Et jevnere utdanningsløp» fra 2024 økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes faglige nivå. De peker på at forskningslitteraturen viser at smågruppeundervisning kan ha betydelige effekter på elevers læring. De viser til at forskning har vist lovende resultater når det kommer til smågruppeundervisning i kortere perioder. De understreker også at dette er noe annet enn å permanent dele elever i faste klasser etter differensiert etter nivå.
Avslutningsvis vil jeg understreke betydningen av at skolene bruker handlingsrommet til å gi elever tilpasset undervisning. Alle elever skal oppleve både mestring, og å få utfordringer å bryne seg på, for å lære godt og bli forberedt til videre arbeid, utdanning og livet ellers.