Lars Haltbrekken (SV): Hva vil ministeren gjøre for å rette opp i de uforskyldte økonomiske utfordringer Stiftelsen Nasjonalt Villakssenter er kommet opp i, og ser ministeren verdien av å ha en nasjonal landsdekkende organisasjon for laksen på samme måte som for villreinen?
Begrunnelse
Miljødirektoratet opprettet Stiftelsen Nasjonalt villakssenter i 2019. Vedtektene sier at stiftelsen skal ha fire enheter i ulike deler av landet. Innenfor rammene av navngitt tilskudd fra staten, inngikk Stiftelsen leieavtaler og ansatte personer til å drifte og utvikle sentrene i Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana.
Stiftelse som organisasjonsform ble valgt av Miljødirektoratet. Det er klare føringer for avvikling eller opphør. Alt må godkjennes av styret, stifter og stiftelsestilsynet.
Høsten 2023 gjorde Stortinget vedtak om å gå bort fra navngitte tilskudd og autorisere 4 besøkssenter villaks. Det ble tatt opp med Miljødirektoratet om Nasjonalt villakssenter kunne søke som en organisasjon med 4 avdelinger. Svaret var at det måtte søkes fra separate organisasjoner med egne organisasjonsnummer og bankkontoer, medio august 2024. Det ble etablert egne selskap i Lyngdal, Namsos og Tana. Stiftelsesformen beskytter verdiene i selskapet, men gjør det samtidig svært vanskelig å overføre verdier til andre selskaper. Derfor ble stiftelsen ført videre som søker i Lærdal.
Fagforeningene var tydelige på at konkrete prosesser i forhold til kriterier og prioritering ved nedbemanning, ikke kan settes i verk før resultatet av autorisasjonsprosessen ble kjent, i tråd med arbeidsmiljølovens krav. 20. desember 2024 var det klart at Tana og Lærdal ble autorisert, Namsos og Lyngdal ble ikke autorisert.
Tana og Lærdal får sine øremerkede tilskudd bundet til drift som Besøkssenter villaks i 2025. I omstillingen påløper blant annet leiekostnader og lønn til ansatte i oppsigelsestiden på ca. 1,6 mill. kr. Slik blir Stiftelsen sittende med store omstillingskostnader og faren for å gå konkurs er overhengende. Skjer det vil utstillinger og verdier skapt med statlige, regionale og lokale midler og egeninnsats over fem år, gå tapt.
Gjennom autorisasjonsprosessen er det nasjonale formidlingsansvaret pulverisert, organisasjonen splittet opp og påført omstillingskostnader ingen har budsjettert med. Det er urimelig at Stiftelsen må ta kostnadene for en situasjon skapt av staten.
En konsekvensvurdering før Stortinget behandlet overgangen fra Stiftelsen Nasjonalt Villakssenter med 4 lokaliteter, til ordningen med 4 søkbare besøkssenter ville avdekket en tid- og kostnadskrevende prosess.