Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:982 (2024-2025)
Innlevert: 27.01.2025
Sendt: 27.01.2025
Besvart: 31.01.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan mener statsråden at elevenes mangel på læreplasser samsvarer med ambisjonene for fullføringsreformen og deler statsrådene elevene og lærernes bekymringer for mangel på læreplasser?

Begrunnelse

Nylig demonstrere elever på yrkesfag utenfor Stortinget. De krever at man oppfyller løftene til yrkesfagungdom og sørger for at de får fullført utdanningen sin. Læreplass er en viktig faktor for at flere yrkesfag elever fullfører utdanningen sin. Vi trenger flere fagarbeidere og det synes som en hel unødvendig risiko for frafall at elever som ønsker seg læreplass ikke får det. Fullføringsretten gir elevene rett til å ta videregående opplæring til du fullfører. At elever som ønsker å ta fagbrev og trenger læreplass starter på en studieretning de ikke ønsker seg i påvente av læreplass eller må avbryte sin utdanning kan forsinke progresjonen i utdanningen deres. Venstre har ved flere anledninger uttrykt bekymring for at manglende finansiering av fullføringsreformen kan gjøre at kapasitet i videregående opplæring til å følge opp fullføringsretten påvirker den faktiske muligheten til å fullføre videregående opplæring. Det er etter spørsmålsstillers syn grunn til å være bekymret for at arbeid med å sikre tilstrekkelig antall læreplasser er et eksempel på et tiltak som kan bli skadelidende av begrensede ressurser.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringens mål er at Norge skal utdanne fagarbeiderne som trengs i framtiden. Derfor er det gledelig å konstatere at aldri før har så mange søkt seg til yrkesfag som i år. Vi ser også at rekordmange oppnår fag- eller svennebrev. Regjeringen har tatt en lang rekke grep for at flere skal fullføre videregående, og innsatsen fortsetter framover med full styrke.
Med opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, ble det innført historiske utvidelser i retten til videregående opplæring. Vi innførte en fullføringsrett som gir rett til opplæring fram til den enkelte har fullført videregående opplæring og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å tilby videregående opplæring, også for de som står uten læreplass.
Regjeringens mål er at alle kvalifiserte søkere skal få en læreplass. Vi vet at læreplass er avgjørende for at flere ungdommer til slutt fullfører videregående opplæring med et fag- eller svennebrev i hånda. Tilgang på læreplasser og overgangen fra opplæring i skole til læretida i bedrift, er en vedvarende utfordring og ble omtalt som et strukturelt hinder for fullføring i Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen. De siste årene har om lag 8 av 10 fått læreplass. Jeg er glad for at svært mange yrkesfagelever får en lærekontrakt i en lærebedrift, men vi er langt fra i mål. For i 2023 var det om lag 5 600 søkere som sto uten læreplass, hvorav 3 799 var ungdom.
Det er sammensatte årsaker til at ikke alle som søker får læreplass. I noen utdanningsprogram er tilgangen konjunkturavhengig og påvirker lærebedriftenes evne til å ansette lærlinger. Lærebedrifter foretrekker ofte elever med gode karakterer og lavt fravær. Men vi ser at gutter med innvandrerbakgrunn i mindre grad blir ansatt som lærlinger, selv når man kontrollerer for karakterer og fravær. Noen kan trenge noe mer tid med opplæring i skole før de er klare til læretiden og forventningene som stilles i arbeidslivet, mens andre kan ha behov for hele opplæringen i vg3 i regi av fylkeskommunen.
For at flere skal få lærekontrakt og oppnå fag- eller svennebrev, stiller regjeringen nå strengere krav til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige (lærlingklausulen). Det skal fortsatt være krav om å bruke minst en lærling når bedrifter inngår kontrakter med det offentlige. Men nå må i tillegg minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger. Målet er flere læreplasser og fagarbeidere.
Regjeringen satser også stort på å styrke fylkeskommunenes arbeid for flere læreplasser, og bedre formidling og kvalifisering til læreplass. I 2025 blir det bevilget 479 mill. kroner til denne satsingen. Målgruppa er elever i vg1 og vg2 som har risiko for ikke å få læreplass og som trenger oppfølging, søkere uten læreplass, og elever som har begynt på et annet opplæringstilbud men som ønsker læreplass. Satsningen følger opp prioriteringene i Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022-2026) som regjeringen har signert sammen med arbeidslivets parter, hvor målet er at alle formelt kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.