Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1020 (2024-2025)
Innlevert: 26.01.2025
Sendt: 03.02.2025
Besvart: 11.02.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Vil samferdselsministeren rydde opp i saka angående ansvar, kostnadsfordeling og sørge for at beredskapen fortsatt er på plass for befolkninga i Geiranger, Eidsdal og Nordal i Stranda og Fjord kommune, gjeldande ferjesambandet Eidsdal-Linge, eller har samferdselsministeren tenkt å bruke enda eit halvår på å trenere denne saka, som i så fall betyr at ei ny borgarleg regjering må rydde opp i dette?

Begrunnelse

At regjeringa arbeider seint er ikkje noko nytt, men no begynner det verkeleg å haste for å få ei avklaring om kven som har ansvaret og skal betale for beredskapsferjen i ferjesambandet Eidsdal -Linge i Møre og Romsdal.
I juni mnd. 2024 svara samferdselsministeren på spørsmål frå Stortinget, at "ein jobbar godt med saka".
Kva statsråden legg i at ein "jobbar godt med saka" når både statsforvaltaren, departementet og direktorat samt regjering ikkje maktar å ta ei avgjersle og faktisk skjære igjennom i denne saka er rett og slett uakseptabelt.
Ganske snart står ca. 700 innbyggjarar i kommunane Stranda og Fjord utan skikkeleg heildøgns beredskap, om sommaren mange tusen pr dag.
Dette dreiar seg om ambulanse, legevakt, brann, politi osv., der partane slik som Helseforetaket, departement, direktorat, fylkeskommunen og staten toar sine hender og regjeringa klarer ikkje å avklare kven som har ansvaret og fordelinga av kostnadane etter at Sjøfartsdirektoratet skjerpa inn sine krav for mannskapet.
Det er totalt uaktuelt at det no blir innbyggjarane som får konsekvensane av at dei ulike offentlige organa ikkje klarar å gjere jobben sin, nødvendig beredskap og ein totalberedskapssituasjon for området som betyr alt for dei som bur der.
Innbyggjarane også der har krav på eit trygt samfunn uansett kvar ein bur i landet.
3. februar verserer som dato for at beredskapen opphører for denne ferjestrekninga, og dersom dette er rett kan dette slett ikkje aksepterast.
Om fylkeskommunen må fortsette å ta kostnaden fram til ny regjering kjem på plass til hausten, vert dette i så fall med bakgrunn i ein totalt handlingslamma samferdselsminister og ei regjering som er meir opptatt av å påføre næringslivet meir byråkrati, løyvekrav og ulemper, i staden for å ta fatt i beredskapssaker vanlige folk er heilt avhengige av.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Eg er godt kjent med problemstillinga og departementet har arbeida med å finne ei løysning på problemet saman med Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet svarte på brevet frå Statsforvaltar i Vestland fredag 31. januar 2025. Ferjefylka fekk kopi av brevet som gjekk ut. Eg vil gjenta innhaldet i brevet her, samt vise til at både helse- og omsorgsministeren og fiskeri- og havministeren nyleg har svart på skriftleg spørsmål om dette (spørsmål nr. 1002 og spørsmål nr. 731).
Innleiingsvis vil eg presisere at fylkeskommunane er sjølvstendige, folkevalde og sjølvstyrte organ. Det er fylkeskommunane som er vegeigar og vegmynde for fylkesvegane jf. veglova § 9. Fylkeskommunane er takstmynde for fylkesferjer og vurderer sjølv omfanget av ferjetilbodet sitt jf. yrkestransportlova § 22.
Den enkelte fylkeskommune har ansvar for samfunnstryggleik og beredskap på sine fylkesvegar, inkludert sine ferjesamband jf. veglova § 10. Dette ansvaret inneber mellom anna å ha ein tilfredsstillande beredskapsorganisasjon og krise- og beredskapsplanar. Vidare gir forskrift for sivil transportberedskap fylkeskommunane ansvar for å sikre ein nødvendig og regionalt tilpassa sivil transportberedskap, men spesifiserer ikkje nivå og omfang. Fylkeskommunane skal samarbeide med statsforvaltar, politiet, transportnæringa og andre sivile og militære myndigheiter for ei best mogleg koordinert transportberedskap.
Eg meiner at vurderingar av behov for transportberedskap på ferjesamband må sjåast i samanheng med ansvaret som fylkeskommunane har for transportberedskap i eige fylke. Dermed bør fylkeskommunane ved planlegging av nye ferjeanbod også kartleggje behovet for beredskapsturar. Det bør i dialog med aktuelle nødetatar og kommunar vurderast kva behov som finst og korleis moglegheitene er for alternativ transport, til dømes tilgang på ambulansebåt eller helikopter.
Dei regionale helseføretaka har ansvar for den akuttmedisinske beredskapen, herunder medisinsk naudmeldeteneste, luftambulanseteneste og ambulanseteneste med bil og eventuelt med båt jf. spesialisthelsetenestelova § 2-1 a første ledd. Desse tenestene kan tilbydast av helseføretaka eller ved at dei inngår avtalar med andre tenesteytarar. Helseføretaka må vurdere om beredskapen skal ivaretakast gjennom bruk av luftambulanse, ambulansebil eller ambulansebåt, eller om det til dømes er relevant å inngå avtalar med fylkeskommunen om bruk av beredskapsferje eller med kommunen om bruk av samfunnsbåt.
Også kommunane har ansvar for medisinsk beredskap, då kommunen etter helse- og omsorgstenestelova § 3-2 første ledd nr. 3 skal tilby hjelp ved ulukker og andre akutte situasjonar, herunder legevakt, døgnkontinuerleg medisinsk akuttberedskap og medisinsk naudmeldeteneste.
Utover dette er fordeling av kostnadar for slike beredskapsoppgåver så langt eg kjenner til, ikkje nærmare regulert.
AutoPASS-regulativet punkt 6 gjeld beredskapsturar. Her er mellom anna kostnader for den enkelte tur regulert. Vidare står det mellom anna: «Det er ferjesambandets takstmynde som bestemmer om eit ferjesamband skal ha funksjon som beredskapssamband med beredskap utover sambandets opningstid». Dersom ein fylkeskommune vel å nytte heile AutoPASS-regulativet for eit fylkesferjesamband, vil det vere opp til fylkeskommunane å bestemme om sambandet skal ha beredskapsfunksjon utover ordinær rutetabell.
Basert på dette vil det vere opp til fylkeskommunen som ansvarleg for eigen fylkesveg og fylkesferjetenester å avgjere om det skal vere inkludert moglegheit for beredskapsturar på eit ferjesamband. Uavhengig av kva regulativ fylkeskommunane nyttar kan dei som takstmynde for sine samband sjølv setje beredskapstakst, som også kan ta opp i seg kostnader knytt til grunnberedskap. Dette bør gjerast i dialog med eventuell rekvirent av beredskapsferje.
Basert på informasjon Samferdselsdepartementet har innhenta frå KS er det ulik praksis mellom fylkeskommunane for kven som betaler for beredskapsturar på ferje. Hovudmodellane som vert nytta er:

- Helseføretaka betaler grunnberedskap og rekvirenten dekkjer kostnaden ved ekstraturen (helseføretak, politi, brannvesen, etc.).
- Kommunen eller fylkeskommunen betaler for grunnberedskapen, medan rekvirenten dekkjer kostnaden ved ekstraturen (helseføretak, politi, brannvesen, etc.).

I dei tilfella departementet er kjend med er det bestillar av tenesta som dekkjer ekstrakostnaden for utløyst tur, altså rekvirenten. Kostnaden er ofte basert på ein fastsett takst. Vi oppfattar at det er brei semje mellom alle partar om ei slik praksis. Basert på innhenta informasjon er det likevel slik at taksten som vert betalt av nødetatane for den enkelte beredskapsturen ikkje dekkjer den faktiske kostnaden for å ha moglegheita til å kunne utføre beredskapsturar.
Basert på dagens regelverk anbefalast følgjande praksis:

- Som del av ansvaret for transportberedskapen i fylket bør fylkeskommunane ved planlegging av nye ferjeanbod kartleggje behovet for beredskapsturar i dialog med aktuelle nødetatar. Moglegheitene for alternativ transport bør inngå i dette, herunder om helseføretak eller kommunar har avtalar om ambulansebåt o.l., samt om området er eigna til å fly helikopter i uansett vêr.
- Det kan avtalast betaling for å dekkje fylkeskommunens meirkostnader til grunnberedskap i ferjekontraktar.
- Kostnaden for enkeltturar dekkjast av den som rekvirerer beredskapsturen (helseføretak, politi, brannvesen, etc.).

Eg oppfordrar til vidare dialog mellom dei ansvarlege aktørane for å sikre ei føremålstenleg og kostnadseffektiv løysing for transportberedskap på ferje.