Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:974 (2024-2025)
Innlevert: 26.01.2025
Sendt: 27.01.2025
Besvart: 04.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Har energiminister Aasland ved noen anledning forsøkt å reforhandle avtalene for de to siste utenlandskablene (North Sea Link og NordLink) med henholdsvis Storbritannia og EU/Tyskland, og i så fall, når og på hvilken måte?

Begrunnelse

I NRKs Debatten (23.1.2025) svarte Terje Aasland på spørsmål om Norge har forsøkt å reforhandle avtalene for de to siste utenlandskablene følgende:

«Jeg har snakka med flere om mulighetene for både å drøfte avtaleinnholdet, tatt opp prisområdeproblematikken med Tyskland, jeg har regulert effektkapasiteten på englandskabelen.»

Dette er ikke automatisk det samme som å reforhandle selve avtalene for de to siste kablene.
Regjeringen har ved flere anledninger hatt kontakt med både britiske, europeiske og tyske myndigheter. Jeg ber energiministeren redegjøre for om, når og hvordan han eventuelt har forsøkt å reforhandle avtalene for de to siste utenlandskablene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Kraftutveksling har jevnlig vært tema i min og mitt embetsverks dialog med nordiske og europeiske kollegaer. Etter ordinær idriftsettelse på kabelen til Storbritannia (NSL) var det i perioder mindre tilgjengelig overføringskapasitet fra Storbritannia til Norge, enn fra Norge til Storbritannia. Tilgjengelig importkapasitet er viktig for Norge. Jeg tok derfor opp denne situasjonen med min britiske kollega i flere møter i februar og mars 2023.
Med bakgrunn i situasjonen presiserte også departementet i brev til Statnett 15. mars 2023 innholdet i Statnetts konsesjon. Jeg så behov for å presisere at konsesjonen skal forstås og praktiseres slik at det legges til rette for størst mulig grad av symmetri i tilgjengelig utvekslingskapasitet på forbindelsen. Denne situasjonen løste seg kort tid etter brevet ble sendt.
Når det gjelder dialogen med Tyskland, mener jeg det er uheldig at landet har valgt å ikke håndtere interne flaskehalser i nettet med budområder. Analyser fra blant annet Statnett og Thema viser at en slik inndeling ville medført lavere priser i Nord-Tyskland, som igjen trolig ville ført til lavere priser i Norden, inkludert Sør-Norge.
Vi har på denne bakgrunn gjort det klart at vi mener det er uheldig at Tyskland ikke håndterer de store interne overføringsbegrensningene i strømnettet med budområder. I oktober 2024 deltok min statssekretær i møte med den tyske statssekretæren og statssekretærer fra de fleste andre nabolandene til Tyskland. Europakommisjonen og ACER deltok også. I møtet ble det diskutert problemstillinger knyttet til det tyske kraftmarkedet.
Kraftutvekslingen mellom Norge og utlandet er regulert av flere avtaleverk, fra EØS-avtalen og frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Storbritannia, til avtaler mellom Statnett og utenlandsk samarbeidspartner. Jeg mener vi som ansvarlig handelspartner og alliert ikke er tjent med å uten videre be om reforhandlinger av enkelte inngåtte avtaler på én del av energiområdet, samtidig som vi på andre deler argumenterer for stabilitet og forutsigbare rammer. Avtalene slik de er utformet, gir ikke grunnlag for reforhandling med bakgrunn i ønske om lavere kraftpris i Norge. Departementet kan heller ikke se at det foreligger noe regel- eller avtalebrudd i henhold til vilkårene gitt i konsesjon av Solberg-regjeringen i 2014. Videre vil ikke en reforhandling i seg selv nødvendigvis bidra til lavere strømpriser. Når dette er sagt, mener jeg det alltid er viktig å trekke på erfaringer og vurdere markedsutviklingen når nye avtaler skal inngås, eller vi kommer til tidspunkt der avtaler skal reforhandles.