Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:972 (2024-2025)
Innlevert: 26.01.2025
Sendt: 27.01.2025
Besvart: 03.02.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Jeg legger til grunn at departementet sitter på oversikten, som er hentet fra Storebrands tallgrunnlag, og viser pensjonsutgifter, tilskudd og differanse for 2023 og 2024 for hver eneste av PBLs omtrent 1 350 medlemsbarnehager.
Mener statsråden at disse tallene kan legges til grunn, eller har departementet eventuelt andre tall som de mener bør legges til grunn for å gi et riktig virkelighetsbilde over pensjonstilskuddssituasjonen for landets private barnehager?

Begrunnelse

I forbindelse med samtalene om ny barnehagepolitikk høsten 2024 formidlet PBL tall til FrP, som jeg videreformidlet til de involverte partene, som viser deres oversikt for 2023 og 2024 over pensjonsutgifter, tilskudd og differanse for hver eneste av deres omtrent 1 350 medlemsbarnehager.
Tallene var basert på Storebrand sine dokumenterte kostnader, og er faktiske tall for hver enkelt barnehage.
Det ble den gang sagt av flere av partiene i samtalene, herunder FrP, om viktigheten av en omforent virkelighetsforståelse og tallene som brukes, uavhengig av ulike politiske synspunkter på løsningene.
PBLs oversendte oversikt betydde følgende på makronivå:
- Gjennomsnittlig pensjonsutgift per årsverk i PBLs tariffområde var i fjor på 75 502 kroner.
- Gjennomsnittlig pensjonstilskudd per årsverk i PBLs tariffområde var i fjor på 66 957 kr.
- 1012 barnehager (71,4 prosent) fikk i fjor et pensjonstilskudd som er lavere enn pensjonsutgiften. “Underkompensasjonen” anslo å være totalt 194,8 millioner kroner.
- 405 barnehager (28,6 prosent) fikk et pensjonstilskudd som var høyere enn pensjonsutgiften. "Overkompensasjonen” anslo å være totalt 46,3 millioner kroner.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Private barnehagers pensjonsutgifter og tilskuddet som skal kompensere for disse utgiftene har vært et omdiskutert tema over flere år. Pensjon ble også viet mye oppmerksomhet i barnehageavtalen som ble inngått av flertallet av partiene på Stortinget i november i fjor. Jeg er opptatt av at vi utformer et finansieringsregelverk som treffer så godt som mulig på barnehagenes pensjonsutgifter. For å få til dette er vi avhengig av et godt tallgrunnlag.
Når Kunnskapsdepartementet anslår pensjonsutgifter i private barnehager, tar departementet utgangspunkt i regnskapene barnehagene rapporterer inn til Utdanningsdirektoratet. For å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer «barna til gode», slik formålet er beskrevet i barnehageloven, er denne rapporteringen underlagt strenge krav. Blant annet skal rapporteringen attesteres av en statsautorisert revisor, jf. økonomiforskriften til barnehageloven §7. Kravene til de private barnehagenes regnskaper etter økonomiforskriften sammenfaller i stor grad med kravene i regnskapsloven og øvrig rapportering til offentlige myndigheter. Derfor bør disse tallene gi et godt utgangspunkt for å anslå barnehagenes pensjonsutgifter.
I likhet med alle former for data, kan regnskapsrapporteringen inneholde feil. Det er også noe usikkerhet knyttet til varierende praksis for hvordan pensjonskostnader føres i barnehagenes regnskaper. Likevel mener jeg den offentlige innrapporteringen som omfatter hele sektoren er det beste utgangspunktet vi har for å anslå barnehagenes pensjonsutgifter. Metoden departementet benytter seg av bygger på eksterne utredninger gjennomført av Telemarksforsking og BDO. Videre forsøker departementet å korrigere for mulige rapporteringsfeil og usikkerhet når anslagene utarbeides.
Departementet er kjent med tallene fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) som representanten viser til. Tallene til PBL kan være et nyttig supplement til de offentlige regnskapene og annet kunnskapsgrunnlag om barnehagenes pensjonsutgifter. Det er imidlertid usikkert om tallene til PBLs medlemsbarnehager er representative for sektoren som helhet. Selv om PBL har mange medlemmer, er det om lag 1 400 barnehager, eller halvparten av sektoren, som ikke inngår i grunnlaget. PBL-barnehagene har en relativt god pensjonsavtale. Det er derfor sannsynlig at vi ville overvurdert sektorens pensjonsutgifter om vi kun hadde lagt tall fra PBLs medlemsbarnehager til grunn. I tillegg til spørsmålet om representativitet, har det heller ikke vært mulig for departementet å etterprøve grunnlaget bak PBLs beregninger.
Jeg mener det er naturlig at offentlige myndigheter også på dette området må legge rapporteringen til offisielle systemer til grunn. Dette gir et godt bilde av pensjonsutgiftene. samtidig er det alltid rom for forbedringer. I barnehageavtalen som ble inngått av partiene på Stortinget, ba partiene departementet om å ha dialog med partene i sektoren om grunnlaget bak modellene for pensjonstilskudd som departementet sendte på høring i november. Før jul avholdt departementet et møte med KS, PBL, Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet om tallgrunnlaget. I etterkant av møtet har departementet bedt om skriftlige innspill til det videre arbeidet. Det ble gitt noen konkrete innspill til forbedringer for at datakvaliteten skal bli enda bedre. Dette ser vi nærmere på, og vi vil fortsette dialogen med partene.