Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:964 (2024-2025)
Innlevert: 24.01.2025
Sendt: 27.01.2025
Besvart: 03.02.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden ta endelig initiativ til å sikre at klager faktisk får kopi av arkivpliktig mail med innhold samt refererte utvalgte saksdokumenter som statsråden nå bekreftes sendes spesifikt til hver møtesak, og er statsråden bekymret over at nemndsmedlemmer må benytte uegnet og usertifisert OneNote for å kunne lese et svært lite antall sider saksdokumenter?

Begrunnelse

Jamfør spørsmål i dokument nr. 15:826, og statsrådens svar av 21.01.2025.
Statsråden bekrefter i sitt svar at Pasientskadenemnda og Helsepersonellnemnda mottar en forsendelse av utvalgte saksdokumenter som er av betydning for saken før møtet. Statsråden svarer at saksdokumenter ikke sendes på mail, noe som står i strid med Helseklages arkivplan mottatt av Arkivverket. Der bekreftes i tillegg at nemndsmedlemmer kan laste ned meget sensitive dokumenter til hjemme-PC fra fellesområdet.
Anerkjent estimat over profesjonell lesehastighet er ca. 25 sider per time. Ut fra statsrådens data har et nemndsmedlem kapasitet til å lese 313 sider. I snitt tilsvarer dette kun 10 sider i forberedelse for Pasientskadenemnda og 15 sider i Helsepersonellnemnda. Merk at kompliserte saker kan ha 10 000 sider i saksdokumenter.
Et nemndsmedlem har ikke innloggingsrettigheter til eget saksarkivsystem Public360, og bruker kun ikke-Noark sertifisert programvare Microsoft OneNote. Nemndsmedlemmet må derfor få tilsendt nødvendige saksdokumenter som skal sikre et riktig avgjørelsesgrunnlag, og derved klagers kontradiksjon. Merk at OneNote utelukker redigering i dokument/innstilling. Helsepersonellnemnda tar aldri inn nye medisinsk sakkyndige. Arkivverket reiser alvorlig kritikk etter stedlig tilsyn med Helseklage 5.-6. november 2024. Arkivplanen er «svært begrenset hva gjelder sekretariatsfunksjon for nemndene».
Klagere reiser alvorlige spørsmål om det i realiteten er Helseklages sekretariat ved juridisk saksbehandler, uten medisinsk kompetanse, som avgjør deres sak. Et innsyn i mail med innhold og oversendte dokumenter samt innsyn i logg vil bedre transparens og etterprøvbarhet av arbeidsprosesser.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har full tillit til at nemndsmedlemmene som avgjør saker i Helsepersonellnemnda, setter seg inn i saken på en god og grundig måte før de treffer avgjørelser. I dette ligger også at det er nemnda som avgjør hvor mange saker de enhver tid kan behandle i hvert møte.
Helsepersonellnemnda er et domstollignende organ. Klagesakene nemnda behandler gjelder juridiske vurderinger i saker som har medisinske/helsefaglige problemstillinger. Når en sak blir behandlet av en nemnd, er det nemnda som fatter det endelige vedtaket, etter behandling i nemndsmøtet.
Sekretariatets funksjon er å være saksforberedende organ. De legger til rette for at nemnda kan fatte beslutninger på et faglig forsvarlig grunnlag. Før et nemndmøte, får nemndmedlemmene som skal delta en e-post med praktisk informasjon om møtet, hvilke nemndmedlemmer som deltar, og en oversikt over sakene de skal behandle. Saksdokumentene blir ikke sendt til nemndsmedlemmene på e-post.
Den OneNote-versjonen som brukes til nemndarbeid er ikke en skybasert versjon, men ligger i en sikker sone på en server hos Norsk helsenett. Det enkelte nemndmedlem må logge seg på med personlig totrinnsautentisering. Medlemmene får bare tilgang til å lese dokumentene, og det er ikke mulig å laste ned dokumenter til egen pc eller å skrive ut. Etter hvert møte fjernes tilgangene til dokumentene.
I sitt spørsmål viser representanten Hoksrud til at Arkivverket slik han forstår det reiser kritikk mot Helseklage etter sitt stedlige tilsyn i november 2024. Helseklage selv forstår Arkivverkets uttalelse i den endelige tilsynsrapporten på en annen måte. Det Arkivverket skriver i sin tilsynsrapport er.

«Sekretariatfunksjonen for nemndene er en sentral del av Helseklages virksomhet, men saksgang, dokumentasjon og arkiv tilknyttes disse er svært begrenset beskrevet i arkivplanen.»

Helseklages forståelse av dette er at det er beskrivelsen i arkivplanen som er begrenset. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten samarbeider nå med Arkivverket, og Norsk helsenett, om en slik beskrivelse. Helseklage har opplyst de jobber med nytt saksbehandlingssystem og ny nemndmøteløsning, og det er planlagt at dette skal innføres i løpet av 2025.
I en klage til Personvernnemnda over en avgjørelse fra Datatilsynet som gjaldt innsyn i logg og brudd på personopplysningssikkerheten hos Helseklage, PVN-2024-07, opprettholdt Personvernnemnda, Datatilsynets sin avgjørelse. I Datatilsynets avgjørelse var konklusjonen bl.a. følgende:

«Datatilsynet har ikke ved de innsendte dokumentene funnet noen forhold som tilsier at personopplysningssikkerheten er brutt hos Helseklage og har ikke funnet grunn til å gjøre nærmere undersøkelse av dette. Det er da forsvarlig av Datatilsynet å konkludere med at Helseklage ikke har handlet i strid med kravene til personopplysningssikkerhet i artikkel 32 og avslutte saken uten nærmere undersøkelser.»

Videre var konklusjonen som når det gjaldt innsyn i logg:

«Nemnda slutter seg Datatilsynets vurdering om at As rett til innsyn i logg etter artikkel 15 er oppfylt og at bestemmelsen ikke gir henne rett til ytterligere innsyn.»

Representanten Hoksrud spør også om statsråden vil ta initiativ til at klager faktisk får kopi av arkivpliktig mail med innhold samt refererte utvalgte saksdokumenter. Jeg forutsetter at Helseklage ivaretar og sikrer rettighetene til klagerne i tråd med lovverket. Jeg vil allikevel på bakgrunn av spørsmålet fra representanten Hoksrud, be om at Helseklage gir departementet en orientering om de mener det er mulig å imøtekomme klagere sitt ønske om ytterligere innsyn i saksdokumenter, uten at dette får uønskede konsekvenser for saksbehandlingen i Helseklage.