Rasmus Hansson (MDG): Det pågår et stort trålfiske på reke i Barentshavet. Svært stor fangstakapasitet er i aktivitet. Dette skjer i skreiens oppvekst- og næringsområder, mens torskebestanden i nord er i dårlig forfatning.
Kan statsråden garantere at det er forsvarlig med et så tungt fiske på viktige næringsdyr for torsk i torskens oppvekst og næringsområder, samtidig som det er sterkt behov for å bygge torskebestanden opp igjen?
Begrunnelse
Torskebestanden i Barentshavet er så redusert at det har vært nødvendig å kutte kvotene stadig mer de senere årene. Kvoterådet i 2024 var det laveste siden 2008. I sør er torskebestandene voldsomt redusert, kanskje med 80%. Samtidig skjer nå et stort rekefiske i torskens oppvekst- og næringsområder i Barentshavet. En moderne flåte med stor fangstkapasitet fisker intenst. Det er stor interesse for overgang til rekefiske pga nedgangen i torskekvoten. Rekebestanden ansees som bra, men forskere oppgir at de ikke er sikre på hvordan bestanden tåler beskatningen.
Det pågår en overordnet endring i økosystemene i Norskehavet og Barentshavet, trolig særlig pga oppvarming pga klimaendringer. Rundt Svalbard er havøkosystemet på vei fra å være et arktisk system til å bli atlantisk. Dette er en dramatisk endring. I tillegg utsettes havets ressurser for belastning fra plast, spøkelsesredskap, miljøgifter mm. De samlede langsiktige konsekvensene av dette er usikre, men situasjonen tilsier en tydelig føre-var-tilnærming i forvaltningen.
Torskebestandens nåværende tilstand viser at forvaltningen ikke har vært tilstrekkelig føre-var-basert, og at fisket lenge har vært for hardt. Utviklingen i torskebestandene i sør bør mane til ekstra forsiktighet. Det er da viktig at et fiske på en viktig matressurs for torsk skjer på en måte som ikke svekker torskebestandens videre utvikling.