Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:952 (2024-2025)
Innlevert: 24.01.2025
Sendt: 24.01.2025
Besvart: 31.01.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Det pågår et stort trålfiske på reke i Barentshavet. Svært stor fangstakapasitet er i aktivitet. Dette skjer i skreiens oppvekst- og næringsområder, mens torskebestanden i nord er i dårlig forfatning.
Kan statsråden garantere at det er forsvarlig med et så tungt fiske på viktige næringsdyr for torsk i torskens oppvekst og næringsområder, samtidig som det er sterkt behov for å bygge torskebestanden opp igjen?

Begrunnelse

Torskebestanden i Barentshavet er så redusert at det har vært nødvendig å kutte kvotene stadig mer de senere årene. Kvoterådet i 2024 var det laveste siden 2008. I sør er torskebestandene voldsomt redusert, kanskje med 80 %. Samtidig skjer nå et stort rekefiske i torskens oppvekst- og næringsområder i Barentshavet. En moderne flåte med stor fangstkapasitet fisker intenst. Det er stor interesse for overgang til rekefiske pga. nedgangen i torskekvoten. Rekebestanden ansees som bra, men forskere oppgir at de ikke er sikre på hvordan bestanden tåler beskatningen.
Det pågår en overordnet endring i økosystemene i Norskehavet og Barentshavet, trolig særlig pga. oppvarming pga. klimaendringer. Rundt Svalbard er havøkosystemet på vei fra å være et arktisk system til å bli atlantisk. Dette er en dramatisk endring. I tillegg utsettes havets ressurser for belastning fra plast, spøkelsesredskap, miljøgifter mm. De samlede langsiktige konsekvensene av dette er usikre, men situasjonen tilsier en tydelig føre-var-tilnærming i forvaltningen.
Torskebestandens nåværende tilstand viser at forvaltningen ikke har vært tilstrekkelig føre-var-basert, og at fisket lenge har vært for hardt. Utviklingen i torskebestandene i sør bør mane til ekstra forsiktighet. Det er da viktig at et fiske på en viktig matressurs for torsk skjer på en måte som ikke svekker torskebestandens videre utvikling.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Det er i hovedsak to måter rekefisket i Barentshavet kan virke inn på torskebestanden på; gjennom bifangst av torsk i rekefisket og ved å påvirke ernæringsgrunnlaget for torsk, da reke er et viktig næringsdyr for torskebestanden.
Regelverket for rekefisket har i mange år inneholdt krav om sorteringsrist og stenging av områder med for stor innblanding av yngel av torsk og andre arter. Årlige beregninger viser at antall torskeyngel som tas som bifangst i rekefisket er meget lavt i forhold til den totale mengde torskeyngel. En økning i fisket forventes å øke den totale mengden torskeyngel fanget, men Havforskningsinstituttet vurderer likevel at denne bifangsten av torskeyngel vil være lav så lenge regelverket følges. I Smutthullet bruker EU-fartøy oppsamlingspose i rekefiske. Her fanges det også noe voksen torsk, men mengdene er relativt små i forhold til totalfangsten av torsk.
Reke utgjør gjennomsnittlig cirka 6 % av torskebestandens årlige konsum av mat. Det er ingen tegn til matmangel for torsk, og veksthastigheten er på et middels nivå. Nedgangen i torskebestanden har også medført at det totale matbehovet for torsken har gått ned.
Basert på dette anser Havforskningsinstituttet at det økte rekefisket ikke vil ha nevneverdig innvirkning på torskebestanden i Barentshavet.
Når det gjelder fiskets innvirkning på rekebestanden i Barentshavet, så er fangsten en god del lavere enn kvoterådet for 2025 på 150 000 tonn, foreløpige tall for 2024 viser en totalfangst på ca. 84 000 tonn. En lav torskebestand fører til redusert beitepress på reke, og torskens konsum av reke er beregnet til å være større enn fangsten av reker. Rekebestanden har i mange år vært relativt stabil, og så langt har vi ingen indikasjoner på at klimaendringene har påvirket rekebestanden, verken positivt eller negativt.