Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:956 (2024-2025)
Innlevert: 24.01.2025
Sendt: 24.01.2025
Besvart: 31.01.2025 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I april 22 svarte energiministeren meg på at man jobbet med å gå gjennom erfaringene fra vinteren, og se på hvordan norsk krafteksport påvirket norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, før man deretter skulle ha dialog med Storbritannia og EU.I debatten 23.1.24 fortalte energiministeren at han hadde diskutert mellomlandsforbindelsene med Tyskland og Storbritannia.
Kan statsråden bes avklare hvilke møter regjeringen har hatt med våre naboland for å gjennomgå og presisere konsesjonsvilkårene for kablene, samt hva utfallet ble?

Begrunnelse

Jeg viser til skriftlig spørsmål og svar 15:1843 (2021-2022).
Den 28. april 2022 svarte energiministeren meg på at man jobbet med å gå gjennom erfaringene fra vinteren, og se på hvordan norsk krafteksport påvirket norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, før man deretter skulle ha dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet.
Statsråden svarte følgende:

"Jeg mener det nå er naturlig at vi går gjennom erfaringene fra denne spesielle vinteren, og blant annet ser på hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.
Deretter ønsker vi å ha en dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Dette er noe jeg selvsagt er opptatt av, og har allerede nevnt problemstillingen i gode samtaler med mine utenlandske kolleger. Akkurat nå er det likevel konsekvenser for kraft- og energimarkedene av Russlands militære invasjon av Ukraina som står høyest på dagsorden i disse samtalene."

Regjeringen var i starten av strømpriskrisen i Norge offensiv på at man skulle diskutere mellomlandsforbindelsene med Storbritannia og Tyskland. Deretter ble det helt stilt, og ifølge statsministeren var det usolidarisk å i det hele tatt tenke på norske interesser når EU var i energikrise. Som EU i tillegg forverret ved at Tyskland la ned sine kjernekraftverk midt under krisen.
Ifølge energiministeren har det dog forekommet diskusjoner om mellomlandsforbindelsene med Storbritannia og Tyskland. Det er av interesse å vite når, og hva diskusjonene har handlet om.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Energimyndighetene har jevnlig kontakt med nordiske og europeiske kolleger på politisk nivå og embetsnivå. Aktuelle problemstillinger, også knyttet til kraftutveksling, blir diskutert.
Et av temaene som har vært oppe i dialogen med britiske myndigheter, var da overføringskapasiteten på forbindelsen til Storbritannia (NSL) ikke ble fullt utnyttet etter ordinær idriftsettelse. I perioder var det mindre tilgjengelig overføringskapasitet inn til Norge enn fra Norge til Storbritannia. Tilgjengelig importkapasitet er viktig for Norge. Jeg tok derfor opp denne situasjonen med min britiske kollega i flere møter i februar og mars 2023.
Med bakgrunn i situasjonen presiserte også departementet i brev til Statnett 15. mars 2023 innholdet i Statnetts konsesjon. Jeg så behov for å presisere at konsesjonen skal forstås og praktiseres slik at det legges til rette for størst mulig grad av symmetri i tilgjengelig utvekslingskapasitet på forbindelsen. Denne situasjonen løste seg kort tid etter brevet ble sendt.
Når det gjelder dialogen med Tyskland, mener jeg det er uheldig at landet har valgt å ikke håndtere interne flaskehalser i nettet med budområder. Analyser fra blant annet Statnett og Thema viser at en slik inndeling ville medført lavere priser i Nord-Tyskland, som igjen trolig ville ført til lavere priser i Norden, inkludert Sør-Norge.
Vi har på denne bakgrunn gjort det klart at vi mener det er uheldig at Tyskland ikke håndterer de store interne overføringsbegrensningene i strømnettet med budområder. I oktober 2024 deltok min statssekretær i møte med den tyske statssekretæren og statssekretærer fra de fleste andre nabolandene til Tyskland. Europakommisjonen og ACER deltok også. I møtet ble det diskutert problemstillinger knyttet til det tyske kraftmarkedet.
Krafthandelen mellom land reguleres av internasjonale avtaler som EØS-avtalen med tilhørende energiregelverk, frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia og avtalen om handel med elektrisitet, og egne avtaler mellom Statnett og deres partnere på utenlandsforbindelsene. Avtalene legger til rette for fri krafthandel, uten hindringer mellom landene. EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm av prishensyn. En tilsvarende bestemmelse finnes i frihandelsavtalen art. 2.12 mellom Storbritannia og EØS-land. Departementet kan ikke se at det foreligger noe regel- eller avtalebrudd som gir oss grunnlag til å presisere konsesjonsvilkår for mellomlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia.