Svar
Andreas Bjelland Eriksen: Alle klimagassutslipp skjer i en kommune, og kommunene har en svært viktig rolle i å kutte utslipp og bidra til klimaomstillingen. Jeg mener det er avgjørende og bra at norske kommuner tar ledelse i klimaomstillingen og jobber systematisk med å kutte utslipp.
Kommunene har et vidt handlingsrom og mulighet til å kutte utslipp i rollen som arealmyndighet, innkjøper, samfunnsutvikler, eier og drifter av kommunal virksomhet. Mange kommuner gjør en stor innsats på klimaområdet, de setter seg ambisiøse mål, og finner nye løsninger og initiativer som driver det lokale klimaarbeidet fremover. Regjeringen støtter kommunenes klima- og miljøarbeid, gjennom blant annet tilskuddsordninger som Klimasats og Natursats, som er skreddersydd for kommunene.
Regjeringen fastsatte nylig de reviderte Statlige planretningslinjer for klima og energi. Her gis det føringer om at kommunene, i sin samfunnsplanlegging, skal innarbeide ambisiøse og konkrete mål, tiltak og virkemidler for klimaomstilling i egen virksomhet og innen sitt geografiske område. Målene skal knyttes til konkrete tiltak og virkemidler, og innarbeides i styringsdokumenter som revideres regelmessig. I tillegg skal styringsdokumentene vise en tydelig fordeling av ansvar for oppfølging, og ha tidsfrister for gjennomføring av tiltakene. Disse føringene innebærer at kommunen skal sette seg klimamål som er ambisiøse, men at de også skal ha en plan og finne virkemidler som gjør at utslippsmålet er realistisk og oppnåelige. Virkemiddelbruken må være tilsvarende sterk, og svare til det ambisjonsnivå som settes i kommunenes klimamål. Tiltakene må iverksette og planen følges, endrer forholdene seg må planen og virkemiddelbruken justeres tilsvarende. Flere kommuner, inkludert Stavanger, har integrert klimaarbeidet i hele sin virksomhet gjennom styringsdokumenter som overordnede klimaplaner, detaljerte handlingsplaner og årlige klimabudsjetter. Dette er en positiv trend, som viser at klima er blitt en naturlig og sentral del av kommunenes daglige arbeid, heller enn en tilleggsoppgave. Noe som er i tråd med Regjeringens nye føringer i de statlige planretningslinjene for klima og energi.
I Stavanger er det et mål om å kutte 80 prosent klimagassutslipp innen 2030, dette innebærer at Stavanger skal kutte klimagassutslippene med over 75 prosent de neste fem årene. Dette er en massiv oppgave, som vil være utfordrende å løse. Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsregnskap viser at en stor andel av utslippene i Stavanger kan tilskrives veitrafikk og sjøfart. Dette er utslippskilder der det kreves god tid og sterk virkemiddelbruk for å redusere utslippene tilstrekkelig til å nå målet om 80 prosent kutt. Det er positivt og betimelig at Stavanger har igangsatt flere prosesser og tar konkrete grep som innfasing av utslippsfrie ferjer og båter, og overgang til utslippsfrie busser, som er viktige for å redusere utslippene.
Fremover må det også til en betydelig innsats for å øke andelen som benytter kollektivtransport, sykkel og gange som transportform i stedet for privatbilen. Stavanger kommune er part i Byvekstavtalen for Nord-Jæren. Byvekstavtaler er et samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene der partene forplikter seg til en felles innsats for å nå nullvekstmålet. Nullvekstmålet innebærer at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Mer effektiv arealbruk og en sterk satsing på kollektivtransport, sykling og gange skal bidra til å nå målet. Gjennom byvekstavtalen finansierer staten blant annet byggingen av en sammenhengende, høystandard sykkelstamvei mellom Stavanger og Sandnes, og bidrar årlig med om lag 70 prosent av kostnaden for byggingen av Bussveien, et sammenhengende, høykvalitets buss-system på Nord-Jæren. Investeringer i kollektivtransport, sykling og gange, som støttes opp av lokale virkemidler som bompenger, parkeringspolitikk og arealbruk, samt drift av kollektivtrafikk vil kunne bidra til å redusere klimagassutslippene fra transport i regionen, og er et eksempel på hvordan stat, fylkeskommune og kommuner samarbeider om å nå felles mål.
Det er positivt at Forus Energigjenvinning planlegger for CO₂-fangst ved sine avfallsforbrenningsanlegg. Vi vet at CO₂-håndtering kan bli et viktig tiltak for å kutte utslippene i Norge, samt bidra med teknologisk CO₂-fjerning. I 2023-2024 fikk regjeringen oversendt to utredninger fra Oslo Economics om virkemidler for å bidra til realisering av flere karbonfangstprosjekter. Regjeringen vil følge opp utredningene nærmere, inkludert vurdere å innføre midlertidige virkemidler som reduserer barrierene og markedssviktene i verdikjeden for CO₂-håndtering.