Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:959 (2024-2025) Innlevert: 22.01.2025 Sendt: 27.01.2025 Besvart: 03.02.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselsministeren leggje fram oppdaterte tall på kva det berekna vedlikeholdsetterslepet er pr. 1/1-2025 for riksvegane samla sett og for fylkesvegane?
Vedlikeholdsetterslepet på både riks og fylkesveier aukar år for år.
Jon-Ivar Nygård: Det blei gjort utrekningar av vedlikehaldsetterslepet på riksveg i grunnlagsmaterialet til førre Nasjonal transportplan (NTP), Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033. Vedlikehaldsetterslepet var der anslått til om lag 30 mrd. 2020-kr ved inngangen til 2023, med eit usikkerheitsspenn på 25–40 mrd. 2020-kr. Prisomrekna utgjer dette om lag 40 mrd. 2024-kr, med eit usikkerheitsspenn på 33–53 mrd. 2024-kr. Det er stor usikkerheit ved utrekningane av vedlikehaldsetterslepet på riksveg.Regjeringa prioriterer drift og vedlikehald av riksvegnettet i 2025. Eg viser til omtalen av vedlikehaldsbudsjettet på s. 83 i Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet. Med statsbudsjettet blir det anslått at vedlikehaldsetterslepet på riksvegnettet samla sett blir redusert med om lag 1 100 mill. kr i 2025.Samferdselsdepartementet har ikkje kontinuerleg oversikt over det samla vedlikehaldsbehovet på fylkesvegnettet. I Statens vegvesens svar av 3. oktober 2023 på oppdraga gitt i samband med NTP 2025–2036 har Statens vegvesen og fylkeskommunane anslått vedlikehaldsetterslepet på fylkesveg til mellom 95–105 mrd. kr. Det er stor usikkerheit knytt til desse anslaga òg.Som kjent har fylkeskommunane sjølv ansvar for å finansiere drift, vedlikehald og investeringar på eige fylkesvegnett, og fylkeskommunane brukar store summar til vegføremål, først og fremst gjennom frie midlar i inntektssystemet. I 2023 var dei samla frie inntektene for fylkeskommunane på om lag 88,1 mrd. kr, og i same år brukte fylkeskommunane nærmare 24,5 mrd. kr på drift, vedlikehald og investering på fylkesvegnettet. Av dette var i underkant av 12 mrd. kr knytt til drift og vedlikehald. Det er etablert nokre ordningar for tilskot og særskilt fordeling av midlar til fylkesveg. I 2025 løyvde regjeringa til saman 4 667,1 mill. kr til fylkeskommunane over ulike ordningar til fylkesveg. Utrekna anslag for vedlikehaldsetterslep seier lite om korleis vegnettet faktisk fungerer, eller kva utrekningane vil bety for trafikantane framover, og anslaget er hefta med stor usikkerheit. Å få betre oversikt over tilstanden på vegnettet er ein nødvendig føresetnad for å kunne vurdere effekten av ressursinnsatsen. Ein viktig del av arbeidet framover, som blei presentert i NTP 2025–2036, er derfor å sikre betre informasjon om tilstanden på vegnettet, korleis tilstanden utviklar seg over tid og kva det betyr for trafikantane. Vi er komne eit godt stykke på veg, Statens vegvesen har utvikla indikatorar for å kunne følgje tilstandsutviklinga på sentrale delar av infrastrukturen som bereevne på veg og bru og tryggleik i tunnel. Det blir jobba med å få på plass fleire indikatorar slik at oversikta over tilstanden blir endå betre. Departementet har teke initiativ til å samle aktørane (Statens vegvesen, fylkeskommunane og Nye Veier AS) for å sikre at innsatsen er koordinert. Departementet har behov for ståande oversikt over tilstanden på heile vegnettet og dette er eit prioritert arbeid framover.