Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:943 (2024-2025)
Innlevert: 22.01.2025
Sendt: 22.01.2025
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 29.01.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Gazas befolkning står overfor enorme helsemessige utfordringer i et samfunn der sykehus og helsevesen har kollapset. Det internasjonale samfunn bør stille opp i en felles dugnad.
Hvor mange sterkt hjelpetrengende barn som trenger sykehusbehandling er regjeringen beredt til at vi tar i mot i 2025?

Begrunnelse

En NRK-nyhetsmelding fra 27. juni i fjor.

"I april kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en bønn til en rekke land om å ta imot totalt 9000 sårede fra krigen på Gaza innen utgangen av 2024. Senere har EU stilt seg bak oppfordringen.
Seks EU-land har sagt ja til å hjelpe, ifølge Vårt Land. Det gjelder Belgia, Spania, Romania, Malta, Slovakia og Luxembourg.
Torsdag formiddag bekreftet Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK at Norge vil gjøre det samme.
– Nå gir Norge sitt bidrag ved at vi kan ta i mot 20 pasienter fra Gaza, sier han."

Behovene har økt betydelig siden den gang, og det er naturlig at Norge straks trår til som en del av verdenssamfunnets fellesdugnad.
Og for å ha sagt det: 20 barn framstår som svært puslete om vi ser på sammenheng mellom behov og norsk helsevesens de facto kapasitet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Først og fremst er jeg svært glad for at våpenhvile er på plass i Gaza, og at den fører til at befolkningen endelig mottar mer nødhjelp. Dette har vi krevd og arbeidet for i over et år nå. Det som vil gi størst effekt for helsevesenet i Gaza er å øke kapasiteten lokalt. Våre humanitære partnere arbeider nå på spreng for å bidra til å gjøre akkurat dette. Våpenhvilen fører blant annet til at sykehus får levert drivstoff til aggregater og medisinsk materiell.

Norge har i en årrekke finansiert en rekke organisasjoner som gjøre et viktig arbeid for å bedre helsetilbudet i Palestina og som bidrar med akutt nødhjelp innen helsesektoren. Dette inkluderer NORWAC, Verdens helseorganisasjon, Den palestinske myndigheten og UNRWA. Vi støtter også Den internasjonale Røde Kors-komiteens feltsykehus i Gaza, der Norges Røde Kors spiller en ledende rolle.

I de tilfellene pasienter må ut av Gaza for å få hjelp er det viktig at de får mulighet til å reise for behandling ved palestinske sykehus på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, noe som skjedde regelmessig før 7. oktober 2023. Det er også mer effektivt å behandle pasienter i regionen, og ofte er det også hva pasientene selv ønsker.

Regjeringen har likevel, som representanten viser til, besluttet å bidra i den internasjonale dugnaden for å avhjelpe behovene i Gaza og i regionen med å ta imot opp til 20 pasienter til Norge for behandling. I desember ble seks slike pasienter, i tillegg til medfølgende, evakuert til Norge. Alle disse var barn. Ytterligere én pasient er blitt medisinsk evakuert til Norge tidligere i januar.

Det pågår et omfattende arbeid for å få evakuert flere pasienter. Arbeidet ledes på norsk side av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i tett samarbeid med Oslo universitetssykehus (Nasjonal koordinator for medisinsk evakuering), samt flere departementer. Disse arbeider igjen tett med blant andre EUs sivile beredskapsmekanisme, Verdens helseorganisasjon og myndighetene i regionen. Disse myndighetene må gi endelig tillatelse til at pasientene kan dra.

Det har tross dette arbeidet vært krevende å få evakuert flere pasienter fra Gaza. En hovedgrunn er at Rafah-grenseovergangen mellom Gaza og Egypt ble stengt 7. mai i fjor. Våpenhvileavtalen skal inkludere enighet om åpning av Rafah-overgangen for medisinsk evakuering, men det er foreløpig uklart akkurat når dette vil skje.

Siden det har vært såpass vanskelig å få ut pasienter til nå, har regjeringen foreløpig ikke vurdert å utvide antallet på opptil 20 pasienter.

Det vises for øvrig til svar på skriftlig spørsmål 84 (2024-2025) fra representanten Melby, spørsmål 689 (2024-2025) fra representanten Thorsvik, og spørsmål 884 (2024-2025) fra representanten Heiberg.