Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:929 (2024-2025)
Innlevert: 21.01.2025
Sendt: 21.01.2025
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 31.01.2025 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Mener statsråden at det er akseptabelt at offentlighetsloven muliggjør og tilrettelegger for målrettet markedsføring mot barn fra kommersielle privatskoler?

Begrunnelse

I dag blir tilgang til klasselister ved offentlige skoler regulert av lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Dette muliggjør og tilrettelegger for at kommersielle privatskoler kan be om tilgang til klasselister, og på denne måten få tilgang på personopplysninger som navn, fødselsår og adresse til potensielle elever og bruke dette i adressert markedsføring mot barn. Kommuner er ifølge uttalelser fra blant annet Datatilsynet og Justisdepartementets lovavdeling forpliktet til å dele disse personopplysningene etter Offentleglova. Kontaktinformasjon til elever er normalt ikke regnet som sensitiv informasjon, og kan dermed hentes ut gjennom vanlig innsynsbegjæring. Lovverket gir dermed kommersielle aktører fri tilgang til verdifulle personopplysninger om så godt som alle barn og unge i landet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis nevner jeg at spørsmålet er overført til meg fra kunnskapsministeren, siden offentleglova hører under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde.
Hovedregelen i offentleglova § 3 er at alle saksdokumenter i offentlig virksomhet er åpne for innsyn, og at innsynretten gjelder alle. Retten til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er et grunnleggende demokratisk prinsipp, og offentleglova skal legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig. Unntak fra innsynsretten krever hjemmel i lov eller forskrift. Ved vurderingen av om innsyn skal gis, er det i utgangspunktet ikke adgang til å legge vekt på hvem som har krevd innsyn, eller hva formålet med innsynskravet er.
Klasselister ved offentlige skoler er i utgangspunktet saksdokumenter etter offentleglova § 4 andre ledd og dermed dekket av innsynsretten etter § 3. Om det kan nektes innsyn i slike lister, beror på om noen av unntakene fra innsynsretten er aktuelle.
Skolen kan i visse tilfeller ha plikt til å nekte innsyn. Dette gjelder for taushetsbelagte opplysninger, for eksempel at et barn bor på hemmelig adresse eller på en institusjon. Slike opplysninger skal det nektes innsyn i etter offentleglova § 13 første ledd.
Andre regler i offentleglova kan gi skolen adgang til å unnta en klasseliste fra innsyn i visse tilfeller. Et eksempel er unntaket for organinterne dokumenter i offentleglova § 14 første ledd. Unntak etter denne bestemmelsen kan være aktuelt dersom en klasseliste er utarbeidet av skolen kun for intern bruk, og listen ikke senere er sendt ut til noen som ikke inngår i organet, for eksempel foreldre. Der man har adgang (men ikke plikt) til å nekte innsyn, skal det imidlertid vurderes merinnsyn etter § 11.
Det følger av § 1 at det er et selvstendig formål med loven å legge til rette for gjenbruk eller viderebruk av offentlig informasjon, og dette gjelder både ikke-kommersielle og kommersielle formål. Slik sett er det ikke noe ved lovens formål som i seg selv tilsier at private aktører ikke kan få innsyn i offentlig informasjon som kan viderebrukes i kommersiell virksomhet.
Siden bakgrunnen for spørsmålet knytter seg til markedsføring rettet mot barn, nevner jeg avslutningsvis at dette først og fremst reguleres av markedsføringsloven. Markedsføringen må vurderes opp mot de generelle prinsippene om god markedsføringsskikk i markedsføringsloven § 2, de særlige reglene om beskyttelse av barn i §§ 19 til 21 og lovens regler for øvrig. Denne loven hører under barne- og familieministerens ansvarsområde.