Begrunnelse

Forslag til endringer i krisesenterloven ble sendt på høring 14.juni 2024, med høringsfrist 16.september. Det er en rekke svakheter i krisesentertilbudet som har ført til behovet for å gjøre endringer i krisesenterloven.
Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, både for de som blir utsatt for volden, deres familier og nære, men også for storsamfunnet. Omfangsundersøkelsen 2023 ved NKVTS konkluderte med at voldsforekomsten i Norge er høy. Én av tre har opplevd alvorlig vold i voksen alder. Én av fem kvinner oppga å ha blitt utsatt for voldtekt, mens nær halvparten av mennene hadde opplevd alvorlig fysisk vold. En rekke studier viser også at voldsutsatthet henger sammen med arbeidsdeltakelse. Å jobbe redusert eller falle utenfor arbeidslivet fører til milliardtap for samfunnet, men gjør også de voldutsatte enda mer utsatt for nye vold og overgrep. En rekke grupper får i dag ikke et godt nok tilbud, blant annet de som sliter med alvorlig rus eller alvorlige psykiske lidelser og voldutsatte menn og deres barn. 40% av dagens krisesentre er ikke universelt utformet, og dermed ikke tilpasset personer med ulike funksjonsnedsettelser. Ikke alle krisesentre har opplegg for kjæredyr, noe som gjør at enkelte ikke oppsøker tilbudet i frykt for at kjæledyret skal bli utsatt for vold. Krisesentertilbudet er svært lite tilpasset den samiske befolkningen, både i samiske områder og i resten av landet. Kommunestyrene i Halden og Brønnøysund har vedtatt å legge ned krisesentrene i sine kommuner, noe som fører til lengre reisevei for de voldsutsatte og som dermed hever terskelen for å benytte seg av krisesentertilbudet.
Det er svært mange viktige grunner til at det er behov for å gjøre en rekke endringer i krisesenterloven, og at Stortinget får behandlet krisesenterloven i denne stortingsperioden.