Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:923 (2024-2025)
Innlevert: 20.01.2025
Sendt: 21.01.2025
Besvart: 27.01.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Gitt dette bakteppet, kan statsråden garantere at det ikke har forekommet liknende avlytting eller annen overvåkning via Apple-produkter eller andre digitale enheter i den norske skolen og hvilke tiltak har statsråden innført for å følge opp nevnte anmodningsvedtak?

Begrunnelse

Klassekampen skriver 15. januar om hvordan skoler i Norge er med i nettverket Apple Distinguished Schools. Skolene som deltar i dette nettverket, forplikter seg blant annet til å bruke Apple-produkter som primær lærings- og undervisningsenhet. I tillegg skal de “integrerer Apple-apper, utdanningsapper fra App Store, bøker fra Apple Books og andre digitale ressurser i pensum”.
3. januar i år ble det også klart at Appel godtar et milliardforlik etter årelange rettsprosesser knyttet til ulovlig avlytting av brukere gjennom stemmekontrollfunksjonen Siri. Ifølge nettstedet digi.no “anklages Apple for rutinemessig å ha gjort opptak av brukernes private samtaler etter at de utilsiktet aktiverte Siri-tjenesten, og deretter delte disse samtalene med tredjeparter – deriblant annonsører.”
Dette er bare ett eksempel på hvordan store tek-selskaper utnytter sine brukere til andre kommersielle formål. Derfor er det bekymringsfullt at norske skoler, med politikernes velsignelse, har åpnet opp for massivt bruk av digitale produkter i skolen, fra blant annet Apple. Som Klassekampen har vist har sågar norske skoler gjort seg til ambassadører for et selskap som langt på vei har innrømmet ulovlig overvåkning.
Opplæringslova §27-1 forbyr reklame i skolen: “Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke haldningar, oppførsel og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa”
Under behandling av dokument 8:92S (2023-2024), jf. Innst. 263S (2023-2024), fremmet en samlet utdannings- og forskningskomité følgende forslag: “Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med veiledning til barnehage- og skoleeiere om etterlevelse av personvernregelverket for å hindre misbruk av barn og unges personopplysninger.”

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg vil understreke at enhver kommersiell utnyttelse av elevers personopplysninger i skolesammenheng til bruk for markedsføring er uakseptabel.
Barn og elever er beskyttet mot reklame både gjennom markedsføringsloven og opplæringsloven. Reglene i opplæringsloven skal sikre et mer målrettet vern for elevene i skolen. Reglene gir skoleeier et ekstra ansvar for å sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Skoleeier må forsikre seg om at både fysiske læremidler og apper og lignende på elevers nettbrett og skole-PC er i tråd med regelverket. Jeg deler også bekymringen rundt de negative sidene ved at skoler og andre offentlige aktører inngår avtaler med Apple og andre selskaper som innebærer markedsføring av deres produkter eller som legger føringer for bruk av visse typer læringsressurser.
Det er skoleeierne som har ansvar for å vurdere om teknologier og programvare som tas i bruk i klasserommet er i samsvar med (overholder) personvernregelverket og opplæringsloven. Regelverket plasserer med andre ord dette ansvaret på den enkelte fylkeskommune og kommune. Jeg legger til grunn at skoleeierne gjør grundige vurderinger av lovligheten av funksjoner som Siri og sørger for nødvendige databehandleravtaler dersom slike funksjoner aktiveres på skolenes digitale enheter.
Fra statlig hold støtter vi skoleeierne i arbeidet med å etterleve personvernregleverket og for å hindre misbruk av barn og unges personopplysninger. Vi har flere initiativ i den forbindelse. Regjeringen samarbeider med kommunene for å styrke den digitale grunnmuren i barnehager og skoler, og for å øke kvaliteten i måten vi bruker teknologi på også når det gjelder personvern. Vi har støttet KS i arbeidet med personvernvurdering av Google-produkter i skolen, og er kjent med at KS ønsker å gjøre det samme med produkter fra Microsoft. Videre har vi utredet hvordan vi kan etablere felles støttetjenester til kommunene for personvern i læremidlene i skolen. Jeg mottok utredningen om etableringen av slike støttetjenester rett før jul og departementet er nå i gang med å vurdere veien videre.
Jeg er også kjent med at Datatilsynet er i gang med større tilsyn av skoler i 50 norske kommuner. Tilsynet omfatter skoler over hele landet. Tilsynets overordnede formål er ifølge Datatilsynet å gi kommunene relevant og praktisk veiledning. Første fase er en brevkontroll. Datatilsynet opplyser at de blant annet vil lage en samlerapport med de viktigste funnene fra brevkontrollen. Deretter vil de gjennomføre et mindre antall stedlige tilsyn.
Utdanningsdirektoratet har utgitt en veileder om reklame i skolen. Der gis det veiledning for den vurderingen som må gjøres av om et forhold omfattes av reklameforbudet, og det er eksempler på hva som er forbudt, og hva som er tillatt. I Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn har regjeringen sagt at vi vil utvikle og oppdatere veiledere og regelverket om reklame og kommersielt og skadelig innhold i skolen som svarer på utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. Direktoratet har allerede oppdatert en veileder om hvordan skolene kan beskytte elevene mot skadelig innhold på nett, og vil som oppfølging av meldingen også oppdatere veilederen om reklame.