Olaug Vervik Bollestad (KrF): Siden 2014 har vi hatt en kur mot hepatitt C som gjør at så godt som 100 % blir virusfrie. Allikevel lever over 2000 med ubehandlet sykdom. FHI kan enkelt identifisere disse pasientene gjennom sine registre, men rigid lovverk og personvernhensyn forhindrer FHI fra å bruke dataene slik at pasientene kan kontaktes og dermed få tilbud om behandling. Dette har store konsekvenser på individ- og samfunnsnivå.
Hva vil statsråden gjøre med dette?
Begrunnelse
Siden 2014 har vi hatt en kur mot hepatitt C. En tablettkur på 8-12 uker hvor nesten 100% blir virusfrie, med tilnærmet ingen bivirkninger. Norge er som et av de første land i verden i ferd med å eliminere hepatitt C som en trussel mot folkehelsa. Allikevel lever fremdeles mer enn 2000 med ubehandlet sykdom. Disse står i fare for å dø av leversykdom og de risikerer å smitte andre med sykdommen. Åtte av ti med hepatitt C er smittet gjennom injiserende rusmiddelbruk og tilhører derfor en marginalisert gruppe. Rusavhengige lever i gjennomsnitt 15-20 år kortere enn andre folk. Noen dør av overdoser, men svært mye av overdødeligheten skyldes somatisk sykdom hvorav hepatitt C er en av de viktigste. I motsetning til mange andre sykdommer som rammer gruppen er hepatitt C enkelt å kurere.
I Danmark hadde de lignende lovbestemmelser, men gjennomførte en lovendring allerede i 2020 som endret dette. Danske leger forteller at pasientene som blir kontaktet med informasjon om deres hepatitt C alltid er svært lettet over å bli kontaktet, slik at de kan få behandling. Også i Sverige, Island og Nederland vet vi at de som er registrert med ubehandlet hepatitt C er blitt kontaktet.
Hepatitt C er meldepliktig til Meldingssystemet for Smittsomme Sykdommer (MSIS). Folkehelseinstituttet har funnet at 2000 av de som er meldt med sykdommen fremdeles er ubehandlet, dette er gjort ved en kobling av MSIS og Legemiddelregisteret. Disse burde vært kontaktet og tilbudt kur mot sykdommen. Leger ved flere sykehus i Helse Sør-Øst foreslo et prosjekt hvor dette skulle gjennomføres. Dessverre konkluderte to juridiske vurderinger ved henholdsvis Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet med at det ville vært i strid med dagens lovverk å ta kontakt med pasienter som er meldt inn til MSIS. Det er åpenbart urimelig at helsevesenet ikke får kontaktet disse menneskene.
Man kunne tenke seg at disse pasientene kunne kontaktes gjennom helseforetakenes egne journalsystemer, men dette er ikke gjennomførbart av flere grunner, blant annet fordi informasjon om samme pasient kan ligge i ulike journalsystem hos flere helseforetak.