Begrunnelse

Ultraprosessert mat er blitt et sentralt tema i den offentlige debatten om kosthold og helse. Forskning har rettet søkelyset mot mulige sammenhenger mellom inntak av ultraprosessert mat og ulike helseeffekter. Samtidig viser Mattilsynets egen informasjon at det per i dag ikke eksisterer noen universell eller samlende definisjon av hva som faktisk utgjør ultraprosessert mat, verken i europeisk eller norsk matregelverk.

Det mest kjente klassifiseringssystemet, NOVA, definerer ultraprosessert mat ut fra kriterier som industrielt brukte ingredienser, nedbrutte og rekonstruerte råvarer, samt tilsatt sukker, fett og salt. Men det finnes flere ulike systemer som klassifiserer mat etter bearbeidingsgrad, og det er ingen vitenskapelig eller internasjonal enighet om hvilket system som er mest hensiktsmessig.

Denne mangelen på en klar definisjon skaper utfordringer for flere aktører. Forbrukere kan ha vanskeligheter med å ta informerte valg om sitt kosthold, matprodusenter mangler klare retningslinjer for hvordan de skal kategorisere og merke sine produkter, og tilsynsmyndigheter har ikke et presist rammeverk å forholde seg til i sitt arbeid.

Selv om mange av problemstillingene knyttet til ultraprosessert mat allerede er dekket av dagens regelverk for prosessert mat, særlig når det gjelder tilsetningsstoffer og merking, vil en offisiell definisjon kunne bidra til økt tydelighet og forutsigbarhet i markedet.

En klar definisjon vil også kunne danne grunnlag for mer målrettet forskning på helseeffekter, gi bedre muligheter for å utvikle evidence-baserte kostholdsråd, og støtte arbeidet med å fremme folkehelsen gjennom bedre kosthold.

Det vil være naturlig at Norge, som har en sterk tradisjon for å være i front når det gjelder folkehelse og mattrygget, tar en aktiv rolle i å utvikle en slik definisjon. Dette vil kunne ha betydning ikke bare nasjonalt, men også bidra til det pågående arbeidet internasjonalt med å skape mer presise kategoriseringer av bearbeidet mat.