Svar
Espen Barth Eide: En av de tragiske konsekvensene av Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina er de store ødeleggelsene av ukrainsk kulturarv. Som jeg ga uttrykk for i mitt svar av 03.02.2023 på representantens skriftlige spørsmål av 26.01.2023, er det med dyp beklagelse og sorg vi erfarer at så mye av kulturarven i Ukraina er blitt skadet som følge av Russlands angrepskrig, jf. Dokument nr. 15:1170 (2022-2023). I Meld. St. 8 om Nansen-programmet for Ukraina anerkjenner regjeringen kulturarvens betydning for Ukrainas identitet, nå og i en fremtidig gjenoppbyggingsprosess.
Internasjonalt samarbeid for å styrke de multilaterale mekanismene er viktig. Derfor samarbeider Norge med FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) som i tråd med sitt mandat skal bevare, sette i stand og beskytte utsatte kulturminner. I 2024 sluttet Norge opp om Vilnius Call for Action on the Recovery of the Culture Sector of Ukraine til støtte for den oppdaterte handlingsplanen for kultur i Ukraina, utviklet av Ukraina og UNESCO sammen med internasjonale partnere. Her forpliktet Norge seg til å bidra til implementeringen av handlingsplanen.
Norge støtter UNESCOs arbeid innenfor sektorene kultur og kommunikasjon/informasjon i samsvar med UNESCOs strategi 2022-2029. Norges fireårige avtale med UNESCO er på totalt 200 millioner kroner, hvorav 148 millioner kroner er støtte til arbeidet med kunst, kultur og kulturarv, herunder Heritage Emergency Fund som bidrar til å beskytte og bevare utsatt kultur- og naturarv.
EU har satt i gang en rekke tiltak for å styrke ukrainsk kultur og beskytte kulturarv, blant annet gjennom EU-programmet Kreativt Europa, der Norge deltar. Norge bidro i fjor med 119,7 millioner kroner for deltakelse i Kreativt Europa for programperioden 2021-2027 samt 6,3 millioner kroner til oppfølging av forrige programperiode, til sammen ca. 126 millioner kroner. Dette går over budsjettet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Kreativt Europa støtter kultur- og mediesektoren i Europa og fremmer kultur- og kulturarvsamarbeid for nærmere 40 land samt bidrar til demokratiske verdier og fredsbygging. I 2024 ble Ukraina fullverdig medlem av både kultur- og mediaprogrammet. Bidrag fra programmet styrker Ukrainas kulturarv ved å bevare historiske minner, fremme kulturelt mangfold, og gir ukrainske kunstnere muligheten til å fortsette sitt arbeid i krisetider. I 2024 samarbeidet norske og ukrainske aktører med midler fra Kreativt Europa om prosjektet «Museums as Sites for Citizenship», et samarbeid mellom Det Europeiske Wergelandsenteret, Utøya AS og National Memorial to the Heroes of the Heavenly Hundred Revolution of Dignity Museum i Ukraina.
Norge støtter også Europarådets handlingsplan for Ukraina «Resilience, Recovery and Reconstruction» for perioden 2023 - 2026 med 50 millioner kroner. Norge oppebærer med dette en betydelig andel av handlingsplanens totale budsjettbehov som er anslått til 50 millioner euro. Handlingsplanen er utarbeidet i samråd med Ukrainas regjering og fokuserer på landets umiddelbare og mellomlangsiktige behov på områder der Europarådet har ekspertise, herunder kultur og kulturarv. Ukraina står imidlertid midt i en eksistensiell forsvarskamp mot den russiske aggresjonen, og innenfor handlingsplanen har ukrainske myndigheter prioritert andre innsatser enn kultur og kulturarv. Norge vurderer å øke våre bidrag til handlingsplanen i 2025, noe som vil bidra til å øke finansieringsgraden av handlingsplanen. I tråd med god bistandspraksis og Nansen-programmets prinsipper, er det Ukrainas behov som skal ligge til grunn for den norske støtten. Det et er altså opp til myndighetene i Ukraina og Europarådet å prioritere hvilke områder de igangsetter prosjekter på.
Norges sivile støtte til Ukraina under Nansen-programmet er tilpasset Ukrainas behov med hovedvekt på humanitær bistand, energistøtte og drifts- og budsjettstøtte. Norge har så langt ikke vurdert å etablere egne bistandsordninger rettet mot ivaretakelse av kulturarv i Ukraina. Kapasitets- og koordineringshensyn tilsier at det har vært riktig å la dette være opp til større internasjonale organisasjoner i samråd med ukrainske myndigheter, hvor Norge kan bidra med midler slik som beskrevet. Prinsippene om at Ukrainas behov skal være førende, at Norge skal støtte opp om FNs koordinerende rolle, at vi skal benytte etablerte organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og gode kontrollsystemer og at Norges sivile støtte skal gå gjennom et begrenset antall avtaler, er knesatt i den tverrpolitiske avtalen om Nansen-programmet, Meld. St. 8 (2023-2024) og stadfestet gjennom årlige budsjettvedtak.
Under EØS-midlene er det imidlertid rom for prosjekter relatert til ukrainsk kultur og kulturarv, noe det finnes konkrete eksempler på fra Polen. For perioden 2021-2028 er totalt 183 millioner euro av EØS-midlene øremerket til tiltak i mottakerlandene for å avhjelpe konsekvenser av Russlands krigføring i Ukraina. Dette kan også omfatte prosjekter for ivaretakelse av kulturarv.
Som representanten påpeker har UNESCO allerede stadfestet at 468 kulturelle steder er blitt skadet i tidsrommet mellom 24. februar 2022 og 27. november 2024. Så lenge Russlands aggresjon fortsetter frykter jeg at ødeleggelsene stadig vil øke i omfang. Ifølge humanitærretten er partene i en væpnet konflikt forpliktet til å beskytte og respektere kulturminner.
Norges bidrag gjennom Nansen-programmet for Ukraina støtter landet i sin forsvarskamp som må vinnes for å bevare sin frihet og selvstendighet, herunder å dyrke sin egen kulturelle egenart og historiske arv. Norge vil sammen med Ukraina og andre støttespillere holde Russland ansvarlig for denne folkerettsstridige krigens massive ødeleggelser, inkludert av ukrainske kulturgjenstander.