Svar
Kari Nessa Nordtun: Innledningsvis vil jeg takke representanten for å ta opp et viktig tema. I 2024 har 22 prosent av elevene i grunnskolen innvandrerbakgrunn (elever som selv har innvandret og norskfødte med innvandrerforeldre). Mange elever med innvandrerbakgrunn lykkes godt i utdanningssystemet i Norge. Forskning på dette i Norge peker på at mange elever med innvandrerbakgrunn er motiverte for å gå på skolen, og at de ofte bruker mer tid på skolearbeid og har mer uttrykte planer for høyere utdanning enn elever uten innvandrerbakgrunn.
Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, som foreldrenes utdanningsnivå eller husholdningens inntekt, ser ut til å ha sterk sammenheng med grunnskoleresultater. Gjennomsnittlige karakterer er betydelig lavere blant elever som har lavt utdannede foreldre eller bor i en lavinntektshusholdning. Dette er tilfelle både for elever med og uten innvandrerbakgrunn. Når det tas hensyn til sosioøkonomiske kjennetegn, reduseres forskjellene mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn betraktelig. Svake norskferdigheter er en annen viktig årsak til ulikhet i læringsutbytte mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn.
Tallgrunnlaget som er benyttet fra de internasjonale undersøkelsene er innhentet fra tilgjengeliggjorte forskningsrapporter. Det er varierende i hvor stor grad vi har et tallgrunnlag som er sammenlignbart over tid. Statistikken under er generelt ikke uttømmende.
Grunnskolepoeng
Statistikk for grunnskolepoeng viser at elevenes karakterer økte jevnt fra skoleårene 2013-2014 til 2019-2020. De gjennomsnittlige grunnskolepoengene økte ytterligere frem til 2021-2022, for deretter å gå noe tilbake til nivåene før pandemien. Tilbakegangen gjelder for gutter og jenter, elever som selv har innvandret, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Det ble ikke gjennomført eksamen i covid-årene 2020-2022.
Det er små forskjeller mellom grunnskolepoengene til norskfødte elever med innvandrerforeldre og øvrige elever. Kun 2 poeng skilte disse i 2023. Avstanden mellom elever som selv har innvandret og øvrige elever er noe større. 4,4 poeng skilte disse i 2023. Jenter får i gjennomsnitt 4 grunnskolepoeng mer enn guttene. Norskfødte jenter med innvandrerforeldre får flere grunnskolepoeng enn gutter uten innvandrerbakgrunn.
Det er vanskelig å vurdere resultatene til elever som selv har innvandret. Mange av dem kan ikke vurderes ut fra ordinære læreplaner, fordi de trenger tid til å tilegne seg et nytt språk. 21 prosent av elever som selv har innvandret fikk ikke beregnet grunnskolepoeng i 2023.
Nasjonale prøver (2022-2024)
Ny trendmåling for nasjonale prøver startet i 2022. Resultatene i perioden 2022-2024 viser at det er en økende andel elever som befinner seg på de to laveste mestringsnivåene. Denne trenden gjelder for alle elever; både de som selv har innvandret, for norskfødte med innvandrerforeldre og for øvrige elever (med unntak av engelsk). På de nasjonale prøvene i 2024 er prosentandelen elever på de to laveste mestringsnivåene på 8. trinn høyere blant elever som selv har innvandret og norskfødte med innvandrerforeldre enn blant øvrige elever, uavhengig av ferdighet (lesing, regning og engelsk).
I 2024 var 64 prosent av gutter som selv har innvandret på de to laveste nivåene i lesing, mot 33,8 prosent av øvrige gutter. For jentene var tilsvarende tall hhv. 57,1 prosent og 26 prosent.
Tallene må tolkes i lys av at det er en større andel av elever som selv har innvandret som er fritatt fra nasjonale prøver, enn norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever.
Gjennomføring i videregående opplæring
Gjennomføringen i videregående opplæring har økt jevnt siden 2015. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og jenter som er norskfødt med innvandrerforeldre gjennomfører og består videregående opplæring i like stor grad som øvrige jenter, og i større grad enn øvrige gutter. Gutter med innvandrerbakgrunn (både de som selv har innvandret og de som er født i Norge med innvandrerforeldre) er de som har hatt størst positiv utvikling. Botid i Norge har mye å si for fullføringsgraden.
Gutter som selv har innvandret har den laveste fullføringsgraden, med 61 prosent for 2017-kullet, mot 76 prosent for norskfødte gutter med innvandrerforeldre og 82 prosent for øvrige gutter. Denne forskjellen er større enn tilsvarende tall for jentene, hvor 75 prosent av jentene som selv har innvandret gjennomførte videregående opplæring, mot 88 prosent for norskfødte jenter med innvandrerforeldre og øvrige jenter.
Internasjonale undersøkelser
Undersøkelsene benytter ulike definisjoner om hva som kvalifiserer til å være minoritetsspråklig. Felles for resultatene fra de internasjonale undersøkelsene representanten spør om er at elever med minoritetsspråklig bakgrunn gjør det betydelig svakere enn øvrige elever. Forskjellen mellom elevgruppene i hovedsak er stabil, men som nevnt er det varierende hvor godt man kan sammenligne over tid. For PISA er det matematikk som kan sammenlignes i det foreliggende materialet og her har forskjellene økt fra 2012 til 2022. Jeg viser for øvrig til kortrapporten til PISA 2022, PISA-antologien om 2022-resultatene, kortrapporten til TIMSS 2023 og kortrapporten til PIRLS 2021.