Skriftlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til statsministeren

Dokument nr. 15:831 (2024-2025)
Innlevert: 10.01.2025
Sendt: 13.01.2025
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 22.01.2025 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Hva vil statsministeren foreta seg for å sikre at hans regjering bedre ivaretar viktige demokratiske virkemidler som god saksbehandling, medbestemmelse og påvirkningsmuligheter gjennom godt fungerende og inkluderende høringsprosesser?

Begrunnelse

Åpenhet, gode saksprosesser og muligheter for å bli hørt er viktige byggeklosser i et sterkt demokrati. På Stortinget ivaretas dette hver eneste dag, gjennom muntlige og skriftlige høringer i saker som er til behandling og gjennom at vi som folkevalgte har en åpen dør for å få innspill og møte innbyggere og samfunnsaktører som har noe på hjertet.
Det er derfor svært bekymringsfullt at statsministerens regjering ser ut til å nedprioritere både god saksbehandling i regjeringen og innbyggere/næringslivets mulighet til å uttale seg om saker som er til behandling. I Stat & styring 8. januar kan vi under overskriften «Sterk økning i svake utredninger» lese at Regelrådets gjennomgang viser at det var en kraftig økning i svake utredninger fra regjeringsapparatet i 2024. Bare 8 av de 44 utredningene som de evaluerte i fjor fikk grønt lys i Regelrådets trafikklysmodell og de ga rødt eller gult lys til 35 av de 44 utredningene. Hvilket betyr at utredningene ikke er tilstrekkelig utredet eller at de har svakheter.
Regelrådet har også avdekket at mange av utredningene er gjenstand for altfor korte høringsfrister og at 78 prosent av høringer i fjerde kvartal 2024 bryter med anbefalingen om en høringsperiode på tre måneder. Rådet skriver at så mye som 30 prosent av høringene har seks uker eller kortere høringsperiode, og at 13 prosent av høringene ikke oppfyller minimumskravet på seks uker.
På helse- og omsorgsfeltet og i saker som senere skal komme til behandling i Stortinget har jeg også registrert at det er kort høringsfrist på flere viktige saker. Jeg har merket meg Regelrådets uttalelse om at de mener «det er uheldig at høringsperiodene er så korte, og at rådsleder uttrykker bekymring for at berørte parter, spesielt næringslivet, ikke har tilstrekkelig tid til å sette seg inn i forslagene». Jeg vil tilføye at jeg også er bekymret for hvordan korte høringsfrister påvirker kommunes, fag- og yrkesorganisasjoner og pasientorganisasjoner mulighet til å bidra med viktige høringsuttalelser.
Skal vi sikre tillit til og aksept for de beslutninger som fattes i et demokrati, må vi gi enkeltmennesker, næringsliv og organisasjoner anledning til reell medvirkning gjennom god saksbehandling og sikre deres muligheter for å bli hørt gjennom gode høringsprosesser.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Statsministeren har bedt meg svare på spørsmålet fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen.
Jeg er enig i at det er viktig med gode utredninger og at det planlegges for høringsprosesser som fungerer godt og er inkluderende. Det arbeides systematisk med å forbedre rammeverket for utredninger og følge med på praksis. Utgangspunktet er regjeringens utredningsinstruks som fastsetter regler for hvordan statlige tiltak skal utredes og hvordan berørte skal involveres gjennom høringer mv. Målet er at tiltak skal være velbegrunnede og gjennomtenkte slik at de kan gjennomføres og virke etter hensikten.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har fått ansvar for kompetansetiltak og veiledning om gode utredninger, og bistår Finansdepartementet med å følge med på praksis og holde rammeverket oppdatert. I 2024 ble utredningsinstruksen revidert, med en utvidet omtale av EØS – arbeid som tydeliggjør ansvarsdelingen i slike saker. Samtidig ble veilederen til instruksen utdypet, blant annet for å ivareta barns interesser, virkninger for klima og utredninger i krisesituasjoner bedre. DFØ gjennomfører jevnlig statusmålinger om utredningskvalitet og kartlegger problemområder. Sist måling ble publisert vinteren 2020, og DFØ vil om kort tid publisere en ny måling som vil gi innsikt i utviklingen de senere årene og danne grunnlag for nye forbedringstiltak.
Regelrådet ble opprettet i 2016 og gjør blant annet vurderinger av et utvalg høringsnotater som særlig anses å ha konsekvenser for næringslivet. Regelrådets utvalg av saker er smalere enn i DFØs statusmålinger. Vurderingene skjer på basis av utredningsinstruksens krav og publiseres mens notatene enda er på høring. I tillegg har Regelrådet aktiv dialog med forvaltningen og følger opp saker som vurderes som utilstrekkelig utredet.
Jeg merker meg at Regelrådet registrerte mange høringssaker med svak utredningskvalitet i 2024. Det betyr ikke nødvendigvis at utredningskvaliteten generelt har blitt dårligere. Leder av Regelrådet, professor Gry Agnete Alsos fra Nord universitet, uttaler til Økonomi 24 den 8. januar 2025 at variasjonene fra år til år når det gjelder røde, gule og grønne uttalelser vil være litt tilfeldige. «Generelt er vårt inntrykk at det har skjedd en gradvis forbedring av utredningskvalitet, blant annet fordi utredningsinstruksen har blitt bedre kjent. Men det er fortsatt variasjoner. Gode utredninger krever at gode fagmiljøer engasjeres og at de får rimelige rammebetingelser for jobben:»
Fristene for høringer er også regulert i utredningsinstruksen. Fristene skal tilpasses omfanget av tiltaket og hvor viktig det er. Jeg har stor forståelse for behovet for tilstrekkelige frister for høringer og jeg deler bekymringen om at berørte parter ikke får tilstrekkelig tid til å vurdere forslag. Det enkelte departement eller etat som sender saker på høring kan ha gode grunner til å sette fristene på minimumsnivå, men summen av disse enkeltbeslutningene kan ende opp med gjennomgående for korte frister. Vi har dessuten vært gjennom en pandemiperiode da mange saker måtte raskt behandles og fristene var svært korte.
Tallene som Regelrådet har samlet på sitt felt viser et ganske stabilt nivå de siste årene. Utvalget som har lagt fram forslag til ny forvaltningslov, (NOU 2019: 5, side 500) gjengir data om høringer fra 15 år tilbake som også viser korte høringsfrister.