Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:830 (2024-2025)
Innlevert: 10.01.2025
Sendt: 13.01.2025
Besvart: 21.01.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Kan utenriksministeren redegjøre for hvilket arbeid myndighetene har lagt ned for å avdekke hvordan aktører i Norge har bidratt til å bygge opp og drifte den russiske skyggeflåten, og kan ministeren redegjøre for hva myndighetene har avdekket?

Begrunnelse

"Skyggeflåten" er betegnelsen på skip som brukes til å omgå sanksjonene en rekke land har lagt på Russland og russisk olje og gass siden invasjonen av Ukraina. De har gjerne bekvemmelighetsflagg og intrikate strukturer for styring og eierskap, samtidig som de bruker en rekke taktikker til å skjule opprinnelsen til lasten. De laster om fra skip til skip i internasjonalt farvann, og skrur gjerne av systemene som viser hvor skipene er. For Russland er det skyggeflåten svært viktig for å fortsette eksporten av olje og gass, og for å unngå pristaket på russisk olje. I høst meldte Financial Times at skyggeflåten hadde vokst med 70 prosent på ett år. Nå utgjør de nesten en fjerdedel av verdens tankflåte. Skipene er gjerne ikke forsikret ordentlig, da det ikke lar seg gjøre hvis skipene omgår sanksjonene. Faren for ulykker som påvirker mennesker og miljø er stor, og kostnadene for å rydde opp er ikke dekt av forsikring. I det siste har skip som regnes som en del av skyggeflåten blitt knyttet til sabotasje mot strømkabler i Østersjøen også. Sør for Mandal har det også blitt observert skip med mistenkelig aktivitet.
I 2023 avdekket Dagens Næringsliv bånd mellom bedrifter som opererer i Norge og den russiske skyggeflåten. Norsk-Sveitsiske Fractal shipping har bidratt til å frakte store mengder olje ut av Russland. Viken shipping og Viken Crude, eid av nordmennene Tom C. Steckmest, Fredrik W. Mohn og tidligere president i Norges Rederiforbund Hans Olav Lindal, har solgt aldrende tankskip til operatører i skyggemarkedet.
Dette viser at det finnes aktører i Norge og andre europeiske land som er kyniske nok til å bidra til omgåelse av sanksjonene mot Russland og oppbygging av en skyggeflåte.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Skyggeflåten utgjør et alvorlig problem – fordi den bidrar til å undergrave sanksjonene innført mot Russland og til å finansiere angrepskrigen mot Ukraina, fordi den også utgjør en risiko både for miljøet, for sjøfolk og for sikkerheten til havs, fordi den utfordrer gjeldende lover og standarder til havs, og fordi den medfører negative konkurransemessige konsekvenser for den ordinære flåten. Norge har derfor iverksatt tiltak mot skyggeflåten og nye tiltak vurderes fortløpende. Vi har god dialog med næringslivet i dette arbeidet.
Skyggeflåten står høyt på den internasjonale dagsordenen. Norge samarbeider med en rekke nordeuropeiske land i en ekspertgruppe om felles tiltak mot skyggeflåten. Ekspertgruppen møttes i Oslo i fjor høst. Norge deltar aktivt i FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO), der det pågår flere prosesser som gjelder skyggeflåten. Norge samarbeider og deler informasjon med andre land om skyggeflåteskip og aktivitet i norske havområder. Norge deltar videre i et britiskledet initiativ under European Political Community. Vi har også dialog med andre land om utfordringene ved skyggeflåten. Felles for den norske innsatsen mot skyggeflåten er at vi vil redusere risikoen for miljøet, ivareta sikkerheten til havs og motvirke inntektene Russland får ved å omgå effekten av oljepristaket.
Norge er tilsluttet EUs sanksjoner mot skyggeflåten. En rekke skip som har seilt i norske farvann ble for eksempel listeført av EU i 14. og 15. sanksjonspakke. Et av tiltakene i sanksjonsregelverket er innføringen av en meldeplikt for salg av tankskip til tredjeland på visse vilkår. Formålet med meldeplikten er å hindre russisk omgåelse av importforbudet mot russisk råolje eller petroleumsprodukter, samt oljepristaket. Meldeplikten bidrar til årvåkenhet i sektoren og skaper transparens overfor myndighetene for å unngå at aktører selger tankskip som kan bli en del av skyggeflåten.
Det er forbudt forsettlig å delta i aktiviteter som har som formål eller virkning å omgå forbudene i sanksjonsregelverket. Dette kan for eksempel omfatte salg av skip, salg av utstyr eller andre former for tilrettelegging for drift av skip, hvor skipene brukes til sanksjonsomgåelser på vegne av russiske myndigheter. Det vil eventuelt være en domstolsprøving som i hvert enkelt tilfelle avgjør hvorvidt en konkret handling er ulovlig eller ikke.
PST har ifølge politilovens § 17b ansvar for å forebygge og etterforske overtredelser av blant annet sanksjonsloven. Det forebyggende ansvaret omfatter både innhenting av informasjon om, og vurdering av, aktører som er i ferd med – eller kan være i ferd med – å bryte sanksjonsbestemmelsene. Det forebyggende ansvaret omfatter også iverksettelse av tiltak for å forhindre at aktører bryter loven. Etterforskningsansvaret slår inn i situasjoner hvor lovbestemmelsene rundt sanksjoner er vurdert brutt og det er grunnlag for straffeforfølgelse.