Per-Willy Amundsen (FrP): Regjeringen viser et svært lavt ambisjonsnivå for god palliativ behandling i Norge gjennom nedleggelse av tilbud i Harstad og utsettelse av .
Ønsker statsråden å snu før kunnskapen blir for lav og tilbudet til sårbare pasienter bygges ned?
Begrunnelse
Gjennom de siste 25 årene har palliativ medisin blitt et etablert fagområde i de fleste land i Europa, USA, Canada og Australia. I Norge er det bygget opp et velfungerende palliativt tilbud for alvorlig syke og døende over hele landet. I dag er det 50 ambulerende palliative team, 19 barnepalliative team og 71 palliative enheter i sykehus og kommuner. Her blir pasienter behandlet for smerte, angst, ernæringsproblemer og mange andre plager de har grunnet dødelig sykdom. Fagfolkene gir støtte og veiledning til førstelinjetjenesten og gjør det mulig for de alvorligst syke å kunne være hjemme med sine nærmeste - der hvor de bor.
Dette ønsker pasienter og pårørende, og det er også kostnadseffektivt for samfunnet.
Norge har siden 2011 hatt kompetanseområde i Palliativ medisin som er en formalisert utdanning for leger. Dette har fungert bra, men det neste steget er, slik Stortinget ba om og som RHF-ene ønsker seg, en formalisert påbygnings-spesialitet.
Stortinget vedtok i 2020 å be regjeringen etablere palliativ medisin som en medisinsk spesialitet eller påbyggingsspesialitet som gir en formalisering av kompetanse i palliativ medisin med status som medisinsk spesialitet.
Statsråden har nå valgt å utsette dette, samtidig som palliativ avdeling ved Harstad sykehus legges ned. Det viser et svært lavt ambisjonsnivå for bedre palliativ behandling i landet. Hvis palliativ avdeling ved Harstad sykehus legges ned mister området et svært viktig fagmiljø og en kunnskapsbase som også benyttes av primærhelsetjenesten.