Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:824 (2024-2025)
Innlevert: 10.01.2025
Sendt: 13.01.2025
Besvart: 21.01.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Regjeringen viser et svært lavt ambisjonsnivå for god palliativ behandling i Norge gjennom nedleggelse av tilbud i Harstad og utsettelse av.
Ønsker statsråden å snu før kunnskapen blir for lav og tilbudet til sårbare pasienter bygges ned?

Begrunnelse

Gjennom de siste 25 årene har palliativ medisin blitt et etablert fagområde i de fleste land i Europa, USA, Canada og Australia. I Norge er det bygget opp et velfungerende palliativt tilbud for alvorlig syke og døende over hele landet. I dag er det 50 ambulerende palliative team, 19 barnepalliative team og 71 palliative enheter i sykehus og kommuner. Her blir pasienter behandlet for smerte, angst, ernæringsproblemer og mange andre plager de har grunnet dødelig sykdom. Fagfolkene gir støtte og veiledning til førstelinjetjenesten og gjør det mulig for de alvorligst syke å kunne være hjemme med sine nærmeste - der hvor de bor.
Dette ønsker pasienter og pårørende, og det er også kostnadseffektivt for samfunnet.
Norge har siden 2011 hatt kompetanseområde i Palliativ medisin som er en formalisert utdanning for leger. Dette har fungert bra, men det neste steget er, slik Stortinget ba om og som RHF-ene ønsker seg, en formalisert påbygningsspesialitet.
Stortinget vedtok i 2020 å be regjeringen etablere palliativ medisin som en medisinsk spesialitet eller påbyggingsspesialitet som gir en formalisering av kompetanse i palliativ medisin med status som medisinsk spesialitet.
Statsråden har nå valgt å utsette dette, samtidig som palliativ avdeling ved Harstad sykehus legges ned. Det viser et svært lavt ambisjonsnivå for bedre palliativ behandling i landet. Hvis palliativ avdeling ved Harstad sykehus legges ned mister området et svært viktig fagmiljø og en kunnskapsbase som også benyttes av primærhelsetjenesten.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg kan forsikre om at regjeringen vil fortsette å arbeide for å sikre god lindrende behandling og omsorg for alle når livet går mot slutten, og målet er fortsatt å følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Alvorlig syke og døende mennesker skal få god oppfølging i helse- og omsorgstjenestene. Lindrende behandling og omsorg er en del av det lovpålagte ansvaret til både sykehusene og kommunene, og for meg og regjeringen er det viktig å sikre et likeverdig tilbud i hele landet. Vi vil først legge vekt på breddekompetanse i palliasjon. Deretter kan dette inngå i en høyspesialisert spisskompetanse i palliasjon. Mangel på fagfolk er den største utfordringen helse- og omsorgstjenestene står overfor. Da må vi sørge for at fagfolkene vi har tilgjengelig, har kompetansen som kan ivareta befolkningens behov i størst mulig grad.
Kompetanse i palliasjon er viktig for mange legespesialiteter, fordi mange leger møter pasienter som trenger palliativ behandling. Vi mener derfor det er nødvendig å sørge for kompetanse i palliasjon i de eksisterende større medisinske spesialitetene først. Derfor har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere et opplæringstilbud i palliasjon. Behovet for, og innholdet i en høyspesialisert medisinsk spisskompetanse i palliasjon kan deretter tilpasses dette. På den måten vil vi sikre en bærekraftig og god bruk av personell og kompetanse som er tilpasset befolkningens behov for palliasjon.
Oppdraget til Helsedirektoratet omfatter blant annet å lage anbefalinger for generell kompetanse i palliasjon for leger. Spesifikke læringsmål innen palliasjon i relevante legespesialiteter skal innarbeides. I tillegg skal Helsedirektoratet, i samråd med de regionale helseforetakene, etablere et opplæringstilbud i palliasjon. Disse tilbudene kan benyttes av alle leger, og kan også tilpasses tverrfaglig samarbeid med andre personellgrupper. Den pågående forsøksordningen med palliasjon som kompetanseområde skal opprettholdes inntil dette opplæringstilbudet er etablert.
Når det gjelder det palliative tilbudet i Harstad, har jeg bedt om et innspill fra Helse Nord RHF. I svaret framgår det at Lindrende enhet består av tre palliative senger ved Medisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad. Helse Nord RHF viser til at styringsgruppen for det pågående omstillingsarbeidet «Vi fornyer UNN», den 10.12.2024 vedtok, etter forslag fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe, at sengene legges ned og erstattes av et palliativt team som vil gi bistand til sengeposter, poliklinikk og primærhelse-tjenesten. Ifølge Helse Nord RHF er bakgrunnen for tiltaket at arbeidsgruppen har funnet at det ikke er pasientgrunnlag for en egen palliativ sengeenhet i Harstad. Det vises til at i Helsedirektoratets handlingsprogram «Palliasjon i kreftomsorgen» er en palliativ sengeenhet på to til seks senger beregnet for en befolkning på ca. 150 000-200 000. Helse Nord RHF presiserer at behandlingstilbudet til pasientene ivaretas, men driftsformen endres fra døgn til dagtilbud gjennom et spesialisert palliativt team.
Ifølge Helse Nord RHF foreligger det planer om etablering av palliative senger og palliative team ved flere av sykehusene i Helse Nord. Det vises videre til at basispalliasjonen i kommuner og sykehus er generelt godt ivaretatt gjennom gode nettverk for ressurssykepleiere og jevnlige kurs i basispalliasjon for sykepleiere og andre helsearbeidere. Helse Nord RHF har evaluert den regionale kompetansetjenesten for lindrende behandling og vil opprettholde denne for å sikre god basiskompetanse i tjenesten.