Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:821 (2024-2025)
Innlevert: 10.01.2025
Sendt: 10.01.2025
Besvart: 14.01.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Er det riktig forstått at høringsnotatets forslag til unntak ikke omfatter tjenester levert av enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av én person?

Begrunnelse

Det vises til vedtak i innst. 449 S (2023-2024) jf. dok. 8:154 S (2023-2024) representantforslag om å sikre ansatte i eget selskap muligheten til å selge sine tjenester gjennom innleie. Departementet har fulgt opp vedtaket og sendt notat på høring med høringsfrist 29. januar. Bakgrunnen for representantforslaget var å avhjelpe ansatte i eget AS/ENK som ikke lengre blir godkjent av Arbeidstilsynet for å leie seg selv ut som konsulenter. Mange opplever å miste avtaler og inntekter som følge av at de ikke lengre er godkjent for å leie seg selv ut. Dette fordi det er vanlig praksis at offentlige aktører ønsker å leie inn ekspertise fremfor å inngå egne oppdragsavtaler på ulike prosjekter. Konsulenter som er ansatt i eget AS eller enkeltmannsforetak mistet derfor muligheten til å delta i slike offentlige anbud. Under behandlingen i Stortinget fikk man inntrykk av at regjeringspartiene og arbeids- og inkluderingsministeren ønsket å finne en løsning slik at konsulentene skulle kunne fortsette som før. Det vises videre til høringsnotatet der det foreslås en midlertidig unntaksregel i påvente av at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal finne mer permanente løsninger. På side 15 og 16 i høringsnotatet beskrives forslaget til unntaksregel for bemanningsforetak og innleievirksomheten. Spørsmålet er om hele premisset for saken er oversett, da det står svart på hvitt på s. 16 at:

"Tjenestekjøp fra enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person, vil fortsatt måtte organiseres som oppdrag eller direkte ansettelse."

Hele problemstillingen var jo at ansatte i eget AS/ENK ikke lengre kan drive som før fordi de ikke blir godkjent for utleie. Undertegnede forstår at denne gruppen i utgangspunktet ikke omfattes av arbeidsmiljølovens regler for innleie, så det er ikke behov for en redegjørelse rundt dette. Poenget med representantforslaget var til tross for dette, å sikre et unntak i en eller annen form som tillater denne gruppen å leie ut sine tjenester slik de har gjort før godkjenningsordningen kom på plass.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Denne saken reiser komplekse og prinsipielle problemstillinger om tilknytningsformer i arbeidslivet, samt forholdet til EØS-retten. For å kunne innføre egnede og treffsikre tiltak, er det etter departementets vurdering behov for mer kunnskap om hvilke tilknytningsformer som benyttes innen konsulent- og rådgivernæringen.
Departementet har derfor sendt på høring et forslag om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som blant annet skal innhente mer kunnskap om tilknytningsformer i rådgivnings- og konsulentnæringen. En del av arbeidet vil være å identifisere og kartlegge de ulike aktørenes behov, samt belyse eventuelle utfordringer og foreslå mulige løsninger. Dette innebærer blant annet å utrede hvordan oppdragsgivere kan knytte til seg selvstendige IKT konsulenter på en hensiktsmessig måte som ivaretar begge parters interesser.
Jeg vil presisere at forslaget om å opprette en partssammensatt arbeidsgruppe er en viktig del av arbeidet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak, der regjeringen har blitt bedt om å «vurdere et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven slik at selvstendige IKT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag».
For å avhjelpe situasjonen inntil arbeidsgruppen har utredet en mer varig løsning, har departementet foreslått å innføre et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen. Forslaget innebærer at det inntil videre vil være tillatt å leie inn arbeidstakere som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester innen IKT fra bemanningsforetak uten godkjenning.
Formålet med et slikt midlertidig unntak vil være å i større grad likestille selvstendige konsulenter med konsulentselskaper som har til formål å drive utleie av arbeidstakere, og på denne måten unngå at selve godkjenningsordningen påvirker konkurransen i dette markedet. Forslaget er ment å gi et tydelig signal om at både offentlige og private oppdragsgivere bør utforme oppdragsbeskrivelsen på en slik måte at ulike virksomheter, herunder enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person, får muligheten til å inngi tilbud.
Jeg er klar over at dette ikke løser situasjonen fullt ut for selvstendige IKT konsulenter, og dette er også beskrevet på side 14 i høringsnotatet:

«Departementet er innforstått med at et slikt unntak fra godkjenningsordningen ikke nødvendigvis vil avhjelpe situasjonen fullt ut i de tilfellene oppdragsgiverne ønsker at konsulentbistanden skal gjennomføres som innleie etter reglene i arbeidsmiljøloven. Som det fremgår av punkt 2.1 mener departementet at enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person, ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven og derfor heller ikke innleiereglene. Forslaget om et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen innebærer ingen endring i hva som regnes som innleie etter loven, eller den arbeidsrettslige vurderingen av kontraktsforholdet mellom den selvstendige konsulenten og oppdragsgiveren.
Dette innebærer at dersom oppdraget praktiseres på en slik måte at den selvstendige konsulenten reelt sett kan anses som arbeidstaker hos oppdragsgiver, vil risikoen for krav om fast ansettelse med tilhørende rettigheter fortsatt kunne være til stede. Høringsforslaget må derfor ses i nær sammenheng med arbeidet den partssammensatte arbeidsgruppen skal utføre».

Dersom det ikke fremkommer klare innvendinger i høringen, vil arbeidsgruppen kunne starte sitt arbeid denne våren.