Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:805 (2024-2025)
Innlevert: 08.01.2025
Sendt: 09.01.2025
Besvart: 15.01.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hva vil statsråden gjøre for å fortsette med gjennomføring varierte og digitale eksamensoppgaver i høyere utdanning?

Begrunnelse

Den danske kunnskapsministeren vil gjeninnføre eksamen med penn og papir for å unngå juks og bruk av KI i utdanningen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun avviser ikke at dette kan bli aktuelt her i Norge. Eksamen ved høyere utdanningsinstitusjoner har de siste tiårene hatt en god utvikling, fra å bli gjennomført med penn og gjennomslagspapir til å være mer variert og mer digital. Med inntoget av allmenn tilgjengelig generativ kunstig intelligens har det oppstått en bekymring om både hvordan man skal klare å forhindre og avdekke fusk ved eksamen. Å gå tilbake til såkalt skoleeksamen med penn og papir er verken en god eller holdbar løsning. Det er derfor av interesse å vite litt mer om statsrådens tanker om denne utfordringen og muligheten som ligger i digitale verktøy.

Oddmund Hoel (Sp)

Svar

Oddmund Hoel: Eg takkar representanten for spørsmålet. Eg meiner kunstig intelligente teknologiar har særskilde implikasjonar for utdanningssystemet. Den sterkaste påverknaden er truleg på høgare utdanning, der utdanningane i høg grad er prega av sjølvstendig arbeid. Eg er samd med representanten i at teknologiane har reist ein utfordring med korleis ein skal leggje opp eksamen og sensur slik at ein sikrar ei påliteleg prøving av kva studentane har lært.
Som representanten legg til grunn var skriftleg skuleeksamen tidlegare den klart mest vanlege eksamensforma, og vi har fått ei mykje større grad av variasjon dei siste tiåra. Dette kjem til dømes fram i Riksrevisjonens gjennomgang av 2023, der det blei gjort ei tekstanalyse av lærestadenes dokumentasjon på eksamensform. Analysen viser nokså god spreiing på ulike eksamensformer, og ein reduksjon i bruk av skriftleg skuleeksamen gjennom perioden som blei analysert. Så vidt eg veit har det ikkje vore nokon stor endring i dette biletet i tida etter Chat-GPT blei lansert.
Representanten spør kva eg vil gjere for å sikre varierte eksamensformer. Med den politikken og dei reglane vi har i dag meiner eg det er gode kår for varierte eksamensformer, der fagpersonar kan velje eksamensform i tråd med kva som eignar seg for den enkelte utdanninga og det enkelte emnet. Universitets- og høyskoleloven § 11-6 gir ei heilt overordna føresegn om at studentanes kunnskap og evnar blir prøvd på ein upartisk og fagleg trygg måte. Det er ingen sentral føring om at eksamen må bli gjennomført på eit fastsett vis. Universiteta og høgskulane kan gi forskrift om korleis eksamen skal gjennomførast ved lærestaden, men det finst ingen lærestad som påbyr ei bestemt eksamensform for alle utdanningane sine.
I tråd med idealet om akademisk fridom etterlet sentral og lokal regulering eit stort handlingsrom for den enkelte fagperson og det enkelte fagmiljø, for kva slags eksamensoppgåver dei gir og kva form eksamen skal ha. Den akademiske fridommen står høgt, og eg vurderer det som ønskeleg å ta vare på han også på dette området. Vidare vurderer eg at sentral regulering kan bli eit stivbeint verkemiddel i møte med fagleg mangfald og ei rask teknologiutvikling.
Samstundes ser eg med alvor på dei utfordringane som har kome med generativ kunstig intelligens. Det er ei kjensgjerning at vi i dag har samtalerobotar som kan produsere avanserte oppgåvesvar, og at maskingenererte svar ikkje enkelt kan skiljast frå studentanes eigenproduserte svar. Dette heng saman med det eg vurderer ei grunnleggjande utfordring for høgare utdanning, nemleg at vi ikkje lærer dersom ein maskin skal tenkje tankane våre for oss. Å handsame teknologien på ei god måte inneber difor å utvikle gode læringspraksisar. I dette ligg det også å nytte dei fordelane verktøya kan gi for effektiv, målretta læring. Til dømes kan verktøya gjere det mogleg med formative evalueringar i eit omfang som aldri har vore mogleg tidlegare.
Kunstig intelligens fører med seg eit stort sett av moglegheiter og utfordringar for høgare utdanning. Sjølv om kunstig intelligens har vore under utvikling lenge, har vi vore vitne til eit stort teknologisk gjennombrot dei siste par åra. Eg vil ikkje avvise at det kan bli nødvendig med nye grep for høgare utdanning, men i fyrste omgang treng vi meir kunnskap. Eg vurderer no korleis vi kan få det kunnskapsgrunnlaget vi treng for å møte teknologiutviklinga, slik at vi får drege nytte av moglegheitene og løyst utfordringane.