Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:801 (2024-2025)
Innlevert: 08.01.2025
Sendt: 08.01.2025
Besvart: 15.01.2025 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Folkeregisterforskriften § 5-2 fastsetter at ektepar må ha samme folkeregistrerte adresse, noe som skaper betydelige utfordringer for ektefeller som av yrkesmessige eller andre årsaker ønsker å bo i ulike kommuner. Dette har spesielt rammet folkevalgte og personer med boplikt knyttet til stillingen.
Vil statsråden ta initiativ til å endre forskriften slik at den gir rom for større fleksibilitet, og samtidig sørge for at lovgivningen ikke skaper urimelige konsekvenser for dem som rammes?

Begrunnelse

Folkeregisterforskriften § 5-2 har vist seg å være en kilde til frustrasjon og praktiske problemer for ektepar der den ene har en stilling med boplikt, for eksempel folkevalgte eller ansatte i Forsvaret. I flere tilfeller har personer blitt nødt til å vurdere ekstreme grep, som å ta ut separasjon, for å oppfylle kravene i forskriften. Dette er åpenbart en urimelig inngripen i privatlivet og strider mot Grunnlovens prinsipper om retten til familieliv og frihet til å velge bosted.
Flere saker har blitt omtalt i mediene, blant annet en sak der en finansbyråd i Bergen ikke fikk tiltre fordi han og ektefellen ikke kunne ha ulike folkeregistrerte adresser. Etter hvert viste det seg at unntaksreglene i forskriften kun gjelder for folkevalgte, og da kun dersom hele familien flytter først. Denne ordningen er svært rigid og diskriminerende overfor andre yrkesgrupper, for eksempel prester eller småbrukere med boplikt.
Det fremstår som uforståelig at staten på denne måten legger seg opp i hvor ektepar velger å bo, når det finnes langt enklere løsninger på de problemene forskriften angivelig skal løse – som å sikre at ektepar ikke får skattemessige fordeler ved å eie flere primærboliger. Reglene fremstår som både lite fleksible og lite tilpasset moderne samfunnsforhold, der familier ofte er avhengige av å bo hver for seg i perioder for å kombinere jobb og familieliv.
Undertegnede ønsker derfor en gjennomgang av forskriften, med sikte på å fjerne denne urimelige begrensningen og sørge for at folk kan organisere sine liv uten unødvendig byråkratisk innblanding.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Bostedsregistrering i Folkeregisteret av ektepar er basert på en hovedregel om at så lenge paret har et felles hjem, anses dette hjemmet som deres folkeregistrerte bosted. Det gjelder selv om den ene ektefellen oppholder seg mest i en annen kommune og anser seg for å bo der. Det er lang tradisjon og praksis for at ektefeller som lever sammen og har felles hjem, registreres som bosatt på samme adresse.
Folkeregisterets opplysninger om hvor en person er bosatt, skal i utgangspunktet gjenspeile de reelle forhold, og det er ikke slik at den enkelte kan bestemme selv hvor det er mest hensiktsmessig å være registrert bosatt. Ektefeller som ikke er separert, bor vanligvis sammen. Hvis ekteskapet består og paret har et felles hjem, er det en klar presumsjon for at dette også er stedet de faktisk bor.
Dersom ektefeller velger å ikke bo sammen, skal de registreres på hver sin adresse i Folkeregisteret dersom deres felles hjem er oppløst og den ene har flyttet ut. Det er altså mulig for ektefeller å være registrert med forskjellig bosted. Et vilkår er da at de ikke lenger har felles bolig. Ektefeller som aldri har etablert et felles hjem, vil også kunne ha forskjellig bostedsadresse. I tilfeller hvor den ene ektefellen på grunn av arbeid må oppholde seg utenfor det felles hjem og pendle mellom to boliger, er det egne regler om bostedsregistrering og skattemessig bosted. For stortingsrepresentanter mv. er det særregel som gjør at de i utgangspunktet kan beholde den folkeregistrerte bostedsadressen de hadde før tiltredelsen.
Det er mange rettsvirkninger som er knyttet til folkeregistrert bosted, og reglene om skattemessig bosted for ektefeller er parallelle med bostedsreglene i folkeregisterloven. En eventuell endring av reglene om bostedsregistrering av ektefeller, vil få konsekvenser for blant annet skatteregler som knytter rettsvirkninger til skattemessig bosted. Det gjelder eksempelvis reglene om fradrag for utgifter ved pendling, formuesskatt av primærbolig og gevinstbeskatning av bolig. Det er ikke hensiktsmessig med forskjellige regler for bostedsregistrering i Folkeregisteret og bosted i skattemessig betydning.
Også på andre områder knyttes det rettsvirkninger til registrert bosted, f.eks. i forbindelse med boplikt som vilkår for konsesjon. Det har ved enkelte tidligere anledninger kommet opp spørsmål der en gift person ønsker å være formelt bostedsregistrert på et annet sted enn der vedkommende faktisk bor sammen med ektefellen, for å kunne oppfylle konsesjonsvilkår om boplikt knyttet til landbrukseiendom.
I spørsmålet er det vist til saken om ny finansråd i Bergen. Kommuneloven oppstiller et krav om boplikt for personer i en slik stilling og henviser til folkeregisterregelverket. Det er ikke tilstrekkelig å pendle til kommunen. For ordens skyld nevnes at det faller utenfor mitt ansvarsområde å uttale meg om kommunelovens regler om ubetinget boplikt for personer i slike stillinger.
En eventuell endring av reglene om bostedsregistrering av ektefeller i folkeregisterloven vil reise en rekke spørsmål og få konsekvenser for flere rettsområder. På nåværende tidspunkt foreligger det ikke planer om å vurdere en slik endring.