Hege Bae Nyholt (R): Disse beløpene er i en helt annen størrelsesorden enn firmabiler og hytter.
I lys Sævareid-Aase-formuens opphav, mener statsråden at det også bør strammes inn for å hindre slike milliardoverføringer til utlandet av penger tjent på barnehage for å oppfylle barnehagelovens intensjon, eller er det bare dyre firmabiler statsråden vil kvitte seg med, og hva vil statsråden i så fall gjøre for å hindre at gevinst fra salg av barnehageeiendommer flyttes til skatteparadiser?
Begrunnelse
Den 5 januar skildrer E24 og Utdanningsnytt hvordan millardærfamilien Særvareid Aase har organisert seg for å betale minst mulig skatt på gevinsten på salg av et stort antall barnehagebygg. Overskuddet fra dette er ble plassert i eierselskapet til barnehagene, eid av familien. I 2022 flyttet familiens eldste sønn til Lugano i Sveits, før faren, Sigurd Aase, overførte 90% av eierskapet til et sveitsisk holdingselskap eid av sønnen. I dette selskapet ligger over en milliard kroner familien har tjent på offentlig finansierte barnehagebygg. Skatteekspert Jarle Møen påpeker at den eneste logiske grunnen til flyttemanøveren, er å unndra pengene norsk beskatning. Dersom det ikke skulle være skatteunndragelse, forutsetter det at Sigurd Aase faktisk har gitt fra seg kontrollen på verdiene, og at de andre barna til Aase faktisk har gitt avkall på å arve sin andel av verdiene. Begge deler er usannsynlig.
At de aller rikeste organiserer seg vekk fra å betale skatt i Norge er ikke nytt. Det oppsiktsvekkende i denne saken er og blir hvordan Sævareid Aase-formuen ble til, og hvem dette går på bekostning av. Sævareid-Aase har blitt rike på offentlig fullfinansierte barnehager. De enorme beløpene E24 og Utdanningsnytt skriver om, kommer fra salg av eiendommer som er bygget med offentlig støtte. Lånene til eiendommene har hatt spesielt gode vilkår i den skattefinansierte Husbanken, der det hver måned gis tilskudd fra skattebetalernes lommer for å betjene den samme gjelda. Tomtene man har bygget på har ofte vært gitt eller solgt til utbyggerne fra kommunene, for en symbolsk pris. Alt dette med formål om å drifte barnehager, som løpende fullfinansieres av skattebetalerne. Disse prosessene er godt beskrevet, blant annet av Telemarksforskning og i regjeringens første høringsutkast til ny barnehagelov.
Statsråden har gjentatte ganger henvist til misbruk av tilskudd, som at "barnehager skal f.eks. ikke kjøpe inn dyre firmabiler eller hytter for ansatte" (f eks i debatter i stortinget 10 april 2024, 31 januar 2024 og 7 juni 2023). Videre har statsråden uttrykt at det er kritisk å stramme inn, for å sikre at penger bevilget til barnehage, faktisk går til barna i barnehagene, i tråd med barnehagelovens § 21.