Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:784 (2024-2025)
Innlevert: 07.01.2025
Sendt: 08.01.2025
Besvart: 16.01.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Disse beløpene er i en helt annen størrelsesorden enn firmabiler og hytter.
I lys Sævareid-Aase-formuens opphav, mener statsråden at det også bør strammes inn for å hindre slike milliardoverføringer til utlandet av penger tjent på barnehage for å oppfylle barnehagelovens intensjon, eller er det bare dyre firmabiler statsråden vil kvitte seg med, og hva vil statsråden i så fall gjøre for å hindre at gevinst fra salg av barnehageeiendommer flyttes til skatteparadiser?

Begrunnelse

Den 5. januar skildrer E24 og Utdanningsnytt hvordan millardærfamilien Særvareid Aase har organisert seg for å betale minst mulig skatt på gevinsten på salg av et stort antall barnehagebygg. Overskuddet fra dette er ble plassert i eierselskapet til barnehagene, eid av familien. I 2022 flyttet familiens eldste sønn til Lugano i Sveits, før faren, Sigurd Aase, overførte 90 % av eierskapet til et sveitsisk holdingselskap eid av sønnen. I dette selskapet ligger over en milliard kroner familien har tjent på offentlig finansierte barnehagebygg. Skatteekspert Jarle Møen påpeker at den eneste logiske grunnen til flyttemanøveren, er å unndra pengene norsk beskatning. Dersom det ikke skulle være skatteunndragelse, forutsetter det at Sigurd Aase faktisk har gitt fra seg kontrollen på verdiene, og at de andre barna til Aase faktisk har gitt avkall på å arve sin andel av verdiene. Begge deler er usannsynlig.
At de aller rikeste organiserer seg vekk fra å betale skatt i Norge er ikke nytt. Det oppsiktsvekkende i denne saken er og blir hvordan Sævareid Aase-formuen ble til, og hvem dette går på bekostning av. Sævareid-Aase har blitt rike på offentlig fullfinansierte barnehager. De enorme beløpene E24 og Utdanningsnytt skriver om, kommer fra salg av eiendommer som er bygget med offentlig støtte. Lånene til eiendommene har hatt spesielt gode vilkår i den skattefinansierte Husbanken, der det hver måned gis tilskudd fra skattebetalernes lommer for å betjene den samme gjelda. Tomtene man har bygget på har ofte vært gitt eller solgt til utbyggerne fra kommunene, for en symbolsk pris. Alt dette med formål om å drifte barnehager, som løpende fullfinansieres av skattebetalerne. Disse prosessene er godt beskrevet, blant annet av Telemarksforskning og i regjeringens første høringsutkast til ny barnehagelov.
Statsråden har gjentatte ganger henvist til misbruk av tilskudd, som at "barnehager skal f.eks. ikke kjøpe inn dyre firmabiler eller hytter for ansatte" (f.eks. i debatter i stortinget 10. april 2024, 31. januar 2024 og 7. juni 2023). Videre har statsråden uttrykt at det er kritisk å stramme inn, for å sikre at penger bevilget til barnehage, faktisk går til barna i barnehagene, i tråd med barnehagelovens § 21.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg deler representantens bekymring over utviklingen vi ser på eiendomssiden i barnehagesektoren. De siste årene har vi sett en rekke salg av barnehager som har ført til at verdier som er bygget opp gjennom barnehagedriften og offentlige støtteordninger har forsvunnet ut av barnehagene. Videre er det en utfordring at eiendomskostnader i mange private barnehager har økt i forbindelse med avtaler om salg og tilbakeleie av eiendom.
Regjeringen ønsker også et effektivt tilsynssystem som legger godt til rette for god etterlevelse av regelverket i barnehagesektoren. Regjeringen har derfor foreslått å gi både kommunene og det nasjonale tilsynet flere virkemidler for å sikre dette. I tillegg har vi foreslått å gi kommunen adgang til å prioritere barnehager som reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedrift.
Jeg viser særlig til forslaget om nye og tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling i barnehageloven med forskrifter (styring og finansiering av barnehagesektoren), som regjeringen sendte på høring i november 2023. Barnehagene skal ikke belastes kunstig høye husleier slik at det blir for lite penger til det pedagogiske tilbudet. For eksempel vil forslaget om å presisere at kostnadene bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen, også gjelde for husleiekostnader og andre kostnader knyttet til fast eiendom. I høringen ble det videre foreslått å endre barnehageloven slik at kravene til transaksjoner med nærstående også skal gjelde for transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen eller barnehagens nærstående.
I avtalen om styring og finansiering av barnehager som ble inngått av flere partier på Stortinget 14. november 2024 fremgår det at partiene er enige om å fremme følgende anmodningsvedtak i behandlingen av lovforslaget, når det kommer til behandling:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med mer treffsikre vurderinger av eiendomskostnader vurdere om det er behov en egen regel om bruk av tilskudd på eiendomskostnader og hvordan denne eventuelt kan utformes slik at den treffer formålet med reguleringen.»

Regjeringen vil følge opp et eventuelt anmodningsvedtak om dette.
Jeg vil nå følge opp regjeringens høringsforslag og avtalen om styring og finansiering av barnehager som ble inngått av flere av partiene på Stortinget 14. november 2024.
Jeg uttaler meg ikke om de skatterettslige sidene av saken som representanten tar opp, da dette faller utenfor mitt ansvarsområde.