Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hva er status for regjeringens arbeid med handlingsplanen for utfasing av gummigranulat i Norge, og når kan vi forvente at handlingsplanen er ferdig og trår i kraft?

Begrunnelse

Stortinget vedtok enstemmig i fjor undertegnedes og Lan Marie Berg sitt forslag(Representantforslag 265 S, 2022–2023) om at regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for en forutsigbar og idrettsvennlig utfasing av gummigranulat fra norske fotballbaner. EUs omsetningsforbud fra 2031 vil som kjent medføre store utfordringer for fotballen om vi ikke kommer i gang tidlig med klare rammer for idretten, kommunene og næringslivet for hvordan omstillingen skal gjennomføres. En handlingsplan som setter kloke rammer for utfasingen er derfor viktig, og er noe som har blitt etterlyst fra flere i idretten. Når det nå snart har gått ett år siden vedtaket ble gjort i Stortinget, er det relevant for flere å få vite mer om hvordan arbeidet ligger an fra regjeringen sin side.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Jeg deler fullt og helt representantens bekymring om spredning av mikroplast som et globalt miljøproblem, og er svært glad for at vi nå har EU med oss i omstillingen bort fra gummigranulat på kunstgressbaner. Det at vi nå får et forbud i hele Europa, er et viktig insentiv for selskapene som produserer og selger gummigranulat til å starte jobben med å utvikle gode forurensningsfrie alternativer. Jeg er samtidig enig i at det er viktig at ikke omstillingen går på bekostning av barn og unges mulighet til å drive med idrett.
Regjeringen jobber derfor, som vedtatt av Stortinget, med en handlingsplan for omstilling bort fra bruk av gummigranulat i Norge. Den vil etter planen være ferdig innen utgangen av 2024. Samtidig som vi utarbeider handlingsplanen, har vi allerede bevilget 5,5 millioner kroner til Norges Fotballforbund (NFF) for å bidra til kartlegging av alle kunstgressbaner i Norge. Dette vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å komme frem til riktige tiltak i handlingsplanen. Jeg er gjort kjent med at NFF har kartlagt om lag 98% av alle baner i Norge, og jobber nå med å utarbeide analyser. Hovedfunn så langt er at det er stor forskjell på forventet levetid av baner, avhengig av hvor mye de er brukt. Noen tåler fint 15 år, andre er modne for utskifting etter 5 års bruk. Datainnhenting gjort av NFF indikerer i tillegg at det blir dyrere å anskaffe og drifte kunstgressbaner i fremtiden. Komplett rapport vil offentliggjøres når denne foreligger.
Vi vet for eksempel allerede nå at veiledning til baneeiere vil bli viktig, og det jobber EU-kommisjonen med. Samtidig er rammene for omstilling i stor grad allerede kjent; vi vet at det kommer et forbud mot omsetning av gummigranulat i 2031, og da må næringen ha utviklet gode nok alternativer. I Norge støtter staten allerede idretten betydelig gjennom tilskudd fra spillemidlene, hvor tilskuddet til baner uten gummigranulat er høyere enn til baner med gummigranulat. Dette er rammer for omstilling som er, og fortsatt vil være viktig.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar