Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2864 (2023-2024)
Innlevert: 20.09.2024
Sendt: 20.09.2024
Besvart: 26.09.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Hvordan vil statsråden sikre oppfølging av de alvorlige resultatene som framkommer av elevundersøkelsen?

Begrunnelse

Ferske tall fra elevundersøkelsen viser urovekkende økning i mobbing. Hele 33 % av elever som oppgir at de identifiserer seg utenfor de tradisjonelle kjønnskategoriene rapporterer at de blir mobbet. Dette er alarmerende og krever handling. Fra før vet vi at elever med annen seksuell orientering enn heterofil systematisk kommer dårligere ut på flere områder. De rapporterer om lavere tilfredshet, høyere ensomhet, dårligere helseindikatorer og en større risiko for å bli utsatt for mobbing og seksuelle overgrep. Vi ser også et alvorlig signal i at flere av de som er involvert i hatkriminalitet rettet mot skeive er unge. Dette er en trist realitet som viser at mer må gjøres for å forebygge intoleranse og hat blant de yngste av oss.
Som samfunn har vi et ansvar for å beskytte alle elever, uavhengig av hvem de er eller hvem de forelsker seg i. Det finnes gode løsninger, men de må støttes og videreutvikles. Regjeringen har selv i handlingsplanen for skeive, uttrykt et ønske om å styrke arbeidet med å bekjempe diskriminering og fremme inkludering. Mobbing av skeive barn og unge er ikke et spørsmål om tilfeldige enkelthendelser, det er et strukturelt problem som krever helhetlig tilnærming.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig for at elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø og skal ikke godta krenkende oppførsel, som for eksempel mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
Høsten 2023 fikk elevene for første gang mulighet for å krysse av for annen kjønnskategori enn gutt og jente i Elevundersøkelsen. Forskere fra NTNU Samfunnsforskning har utarbeidet en egen rapport som analyserer resultatene fra undersøkelsen. I denne peker forskerne på at elever som har krysset av for annen kjønnskategori, ser ut til å være en sårbar gruppe som står i stor risiko for å oppleve et skolemiljø som ikke er trygt og godt og som ikke fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.
Dette er funn som vi må ta på alvor. Den viktigste jobben skolen gjør for at elevene skal ha det bra på skolen, er det kontinuerlige og systematiske arbeidet med å skape trygge og gode skolemiljø som forebygger mobbing og utenforskap. Dette arbeidet må derfor være en integrert del av den daglige pedagogiske praksisen på hver skole, i hvert klasserom og i hvert fag.
I Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole beskrives flere tiltak som skal hjelpe skoler og kommuner i arbeidet med å utvikle og vedlikeholde trygge og gode skolemiljø. Blant annet framgår det at regjeringen vil lage en helhetlig strategi for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø som skal beskrive utfordringsbildet, se de ulike tiltakene og støtteordningene i sammenheng og tydeliggjøre hvordan de bør brukes i sammenheng med hverandre. Målet er å gi ansatte og ledere i barnehage og skole bedre støtte til å bygge trygge og gode miljø, til å oppdage og stoppe mobbing og andre krenkelser, og å gjøre gode, kvalitetssikrede tiltak bedre kjent for elever, foreldre, barnehager, skoler og lokale skolemyndigheter.
Det er også viktig at elevene får kunnskap om hva diskriminering og trakassering er. Læreplanverket legger rammer for innholdet i skolen, og læreplanene i samfunnsfag, historie, samfunnskunnskap, norsk, musikk og KRLE har kompetansemål som bidrar til at elevene gjennom hele skoleløpet får helhetlig kunnskap om diskriminering og utenforskap. Helheten bidrar også til at de får innsikt i demokratiske verdier og spilleregler. Gjennom skolegangen skal elevene lære om hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. Elevene skal øve seg på å tenke kritisk, ta ulike perspektiv og håndtere meningsbryting gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.
Gjennom seksualitetsundervisning og undervisning om kjønn og likestilling skal elevene få den kunnskapen og kompetansen de trenger for å være trygge på egen kropp, på kjønn og seksualitet og respektere andres uttrykk og grenser. I det gjeldende læreplanverket er seksualitetsopplæring et tema som behandles i flere fag og på ulike trinn. Læreplanverket har en bred tilnærming til seksualitetsopplæringen, og den handler også om tema som identitet, seksuell orientering, grensesetting, kultur og teknologi. I grunnskolen møter elevene kompetansemål knyttet til seksualitetsopplæringen i hele opplæringsløpet.
For å støtte dette arbeidet har Utdanningsdirektoratet har laget en ressurs til undervisning om kjønn og seksualitet. Ressursen handler blant annet om tema som kjønn og identitet, seksuell orientering, grenser og gjensidig respekt, selvbestemmelse og selvbilde. Dette kommer i tillegg til andre tiltak som blant annet veiledningstilbud til skoler og kompetansepakker som gir støtte til ansatte og ledere i arbeidet med å utvikle trygge skolemiljøer og motvirke mobbing.
Innsatsen mot seksuell trakassering skal også styrkes gjennom en egen melding til Stortinget som etter planen skal legges fram i 2024. Et overordnet mål med meldingen er å bidra til å konkretisere hva seksuell trakassering er og bidra til å opplyse om hva som faktisk er terskelen for at en handling er seksuell trakassering etter loven. Meldingen vil kartlegge omfanget av seksuell trakassering og foreslå forebyggende tiltak i arbeidsliv, opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer. Meldingen skal også ha et barne- og ungdomsperspektiv.