Ine Eriksen Søreide (H): Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 1912 til statsministeren om at Norge har valgt å ikke følge EUs sanksjoner mot russiske propagandaaktører. Statsministeren viste den gang til Grunnloven § 100 og svarte blant annet at "inngrep bare er aktuelt hvis etterfølgende ansvar ikke kan gi et tilstrekkelig vern."
Vil statsministeren revurdere standpunktet om å ikke følge EUs sanksjoner om å suspendere Russia Today og andre statlige russiske propagandaaktører, gitt utviklingen i saken?
Begrunnelse
Forutsetningene har endret seg sien forrige gang spørsmålet ble stilt.
Det har blitt enda tydeligere hvordan disse såkalte mediene i virkeligheten er en aktivt utøvende del av Putins angrepskrig. USAs utenriksminister Blinken anklaget 13. september den russiske media-kanalen Russia Today for å være en «de facto arm of Russia's intelligence apparatus». Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, varslet i går at de vil utestenge de russiske propagandaaktørene fra sine plattformer grunnet «foreign interference activity».
Den 1. juli 2024 ble det innført en ny bestemmelse i straffeloven § 130 mot samarbeid med fremmede etterretningsaktører som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.
EU utvidet i mai sine sanksjoner til å gjelde flere aktører enn tidligere. EU påpekte da at disse mediene er permanent direkte eller indirekte under russiske myndigheters kontroll, og at de har vært avgjørende i å støtte angrepskrigen mot Ukraina og destabilisere naboland. Videre påpeker EU at Russland driver med systematisk manipulering, innblanding og forvrenging av fakta for å rettferdiggjøre og understøtte sin krigføring, og at propagandaen blant annet har vært rettet mot europeiske politiske partier, europeisk sivilsamfunn, etniske minoriteter og LHBTI-personer.