Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2558 (2023-2024)
Innlevert: 16.08.2024
Sendt: 16.08.2024
Besvart: 23.08.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Perspektivmeldingens referanseforløp beregner et inndekningsbehov for statens finanser i 2060, gitt en rekke forutsetninger.
Gitt den anslåtte veksten i økonomien, kan statsråden legge fram beregninger for realinntekt etter skatt for en vanlig husholdning i referanseforløpet sammenlignet med dagens nivå, og hvordan den påvirkes dersom man antar at inndekningsbehovet i 2060, henholdsvis med og uten alternativet med standardheving innen offentlige tjenester, skal dekkes inn gjennom økte skatter?

Begrunnelse

I Perspektivmeldingens framskrivninger videreføres dagens skattesystem, men det oppgis ingen konkrete beregninger for hva en vanlig familie eller lønnsmottaker reelt sett vil sitte igjen med etter skatt sammenlignet med dagens nivå i de ulike framtidsscenariene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Antakelsene om utviklingen i tilgang på arbeidskraft og produktivitet i Perspektivmeldingen 2024 gir grunnlag for å anslå en gjennomsnittlig årlig vekst i BNP for Fastlands-Norge per innbygger på 0,7 pst. fra 2024 til 2060.
Det er viktig å huske at dette er tekniske framskrivninger og at mange eksterne faktorer og politiske valg kan påvirke veksten i økonomien og muligheten for reallønnsvekst. Utviklingen i disponibel realinntekt for husholdningene avhenger av hvordan finansieringsgapet i offentlige finanser, som i beregningene øker gradvis frem mot 2060 til 6,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge, dekkes inn. Ved inndekning gjennom økte direkte skatter for husholdningene gir beregningene en gjennomsnittlig årlig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene, målt per innbygger, på i overkant av 0,6 pst. frem mot 2060. Dersom inndekningen i offentlige finanser ikke tas gjennom økte skatter for husholdningene, er det rom for en årlig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene på nær 1,0 pst. Det teknisk beregnete finansieringsgapet må i så fall dekkes inn på andre måter, som også kan påvirke utviklingen i husholdningenes disponible realinntekt.
I meldingen har vi også illustrert et beregningsalternativ med høyere standardvekst i offentlig tjenesteyting. I dette alternativet beregnes årlig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene til i underkant av 0,2 pst. frem mot 2060, dersom inndekningen tas gjennom økte direkte skatter for husholdningene.
Beregningene er gjennomført med stiliserte forutsetninger, men illustrerer likevel hvordan inntektsutviklingen for husholdningene over tid vil påvirkes av ulike valg.