Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): I Dagbladet 14. august viser finansministeren til beregninger for hvor mye lavere skatt en vanlig familie har fått under denne regjeringsperioden.
Hvilke forutsetninger ligger til grunn for regneeksempelet, og på hvilken måte har de eventuelt endret seg siden svaret Rødt mottok i forbindelse med Statsbudsjettet 2024?

Begrunnelse

I Dagbladet presenterer finansministeren et regnestykke der en familie bestående av to personer med medianinntekt sies å ha fått 4 350 kroner lavere inntektsskatt hver utenom de netto skattereduksjonene på grunn av summen av fagforenings-, foreldre og pendlerfradrag som er mer spesifikke for denne familien.
I svaret på Rødts budsjettspørsmål 91 til Statsbudsjettet 2024 oppgis en tabell for "samlet fordelingseffekt av endringer i inntektsbeskatningen under den sittende regjeringen", altså i prinsippet den samme størrelsen som regnestykket i Dagbladet oppgir å vise.
I svaret på budsjettspørsmålet oppgis det at inntektsgruppen som brukes i Dagbladet-eksemplet har fått i snitt 3 000 kroner lavere inntektsskatt (samt 1 000 kr høyere formuesskatt). Dette tallet er vesentlig lavere enn det som presenteres i Dagbladet, og jeg ber derfor om en forklaring på hva som utgjør forskjellen.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det er store forskjeller mellom de to beregningene som representanten Sneve Martinussen viser til. Beregningene i svaret på Rødts budsjettspørsmål 91 til Statsbudsjettet 2024 er gjennomført med SSBs skattemodell LOTTE-Skatt. Denne modellen omfatter om lag 4,6 millioner skattytere med detaljert informasjon om den enkelte skattyters faktiske inntekter og fradrag mv., som kan variere mye mellom personer. Denne empirisk baserte modellen er velegnet til å beregne virkninger på proveny og fordeling av endringer i personskatter.
Beregningene som er gjengitt i Dagbladet, er typeberegninger (eksempelberegninger), hvor det tas utgangspunkt i et eksempel på én familie med en bestemt inntekt og bestemte fradrag. Slike beregninger kan ikke brukes for å illustrere fordelings- og provenyvirkninger siden de bare omfatter én person/familie, men de kan være nyttige for å illustrere virkningen av skatteendringer for en enkelt familie.
I fordelingstabellen i svaret på spørsmål 91 fremgår det at det er om lag 245 000 personer i bruttoinntektsintervallet 650 000-700 000 kroner. Gjennomsnittlig lettelse i inntektsskatt i denne gruppen er anslått til 3 000 kroner. En gjennomsnittsberegning vil avvike fra typeeksemplene som er basert på median lønnsinntekt. I beregningen er det brukt et anslag på median lønnsinntekt i 2024 på 663 800 kroner.
I typeberegningen er det videre bare lønnsinntekt som inngår. I LOTTE-modellen inngår flere typer inntekter enn lønnsinntekt (kapitalinntekt, næringsinntekt, pensjon og trygd). Dersom det er mange med høy andel kapitalinntekt i den aktuelle bruttoinntektsgruppen, vil gjennomsnittlig skatteendring bli lavere enn dersom det bare hadde vært personer med lønnsinntekt. Blant annet har regjeringen økt utbytteskatten for å styrke omfordelingen gjennom skattesystemet. Den reelle utviklingen i skattyternes forskjellige særfradrag har også betydning for nivået på den gjennomsnittlige lettelsen beregnet i svaret på spørsmål 91. Utviklingen i særfradrag inngår derimot ikke i den beregnede lettelsen på 4 350 kroner i typeeksemplet som representanten viser til, men isolerte virkninger av henholdsvis nominelt videreført foreldrefradrag og økt reisefradrag er også belyst i typeeksemplet.
De to typene beregninger er altså forskjellige av natur, men de utfyller hverandre. Begge er med på å få fram hvordan regjeringens politikk bidrar til en bedre hverdagsøkonomi.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar