Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2513 (2023-2024)
Innlevert: 07.08.2024
Sendt: 07.08.2024
Besvart: 16.08.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Melhus kommune har vedtatt å omdisponere 130 daa fulldyrket jord av svært god kvalitet på Gimsøya til boligformål. KDD kan gripe inn med et midlertidig bygge- og deleforbud med hjemmel i plan- og bygningsloven for å vurdere arealformålet på nytt. Dette ble gjort med IKEA-utbyggingen i Vestby kommune.
Vil statsråden vurdere å gripe inn også her for å sikre denne viktige matjorda?

Begrunnelse

KrF strammet i regjering inn målet om omdisponering av dyrket jord til 3 000 daa i året, men var samtidig tydelig på at vi ville ha det lenger ned. Jeg er glad for at målet for omdisponering av dyrket mark er satt ned, til at det innen 2030 skal være på 2000 daa. Det er bra at statsråden har sendt ut oppfordringer til kommunen om å føre tilbake jordbruksareal som er satt av til byggeformål i kommuneplanene, men noen ganger må det kanskje sterkere lut til.
Riksrevisjonens rapport "Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet" peker på at vi ikke er godt nok forberedt i dag, og at myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. Videre mener Riksrevisjonen det er kritikkverdig at arealressursene i jordbruket ikke forvaltes på en fullt ut bærekraftig måte, blant annet ved at betydelige jordbruksarealer av god kvalitet omdisponeres og bygges ned. Også Totalberedskapskommisjonen har påpekt dette. For å øke selvforsyningsgraden i tråd med Stortingsmelding 11 (2023-2024) blir ivaretakelse av god matjord helt sentralt. Det kan kun dyrkes matkorn på om lag 1 % av Norges areal, så det er ingen tvil om at dette må ivaretas.
I dette tilfellet vil jordflytting bli svært krevende, og neppe mulig innad i kommunen. Nye Veier sliter med å finne arealer til sin jordflytting etter E6-byggingen og det fremstår vanskelig å se hvor Tobb skal finne areal som kan tilfredsstille kravene til matjorda fra Gimsøya. Boliger kan bygges andre steder på Melhus enn på svært god matjord.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Detaljregulering for Gimsøya B4-B7 blei vedteke av kommunestyret i Melhus 18. juni 2024. Planen er i hovudsak i tråd med områderegulering for Melhus sentrum som blei vedteke i 2019. Områdeplanen legg opp til å utvide og styrke sentrum i kommunen. Statsforvaltaren fremma den gong motsegner til planen, mellom anna ut frå jordvernomsyn, men gjennom meklinga blei motsegnene trekt. Andre areal blei teke ut, mens kommunen fekk gjennomslag for forslaget om utbygging på desse felta.
Det høyrer med til historikken at ein del av områda blei lagt inn i kommuneplanen sin arealdel allereie i 2014. Også den gong blei det fremma motsegner frå statsforvaltaren, men i meklinga vann kommunen fram med sine argument om at dei trengte areala til skuletomt.
Denne saka viser tydeleg at jordvernet ikkje har stått sterkt nok i møte med utbyggingsinteresser. Når Melhus kommune i dag kan fatte planvedtak som det på Gimsøya utan at det blir fremma motsegn, er det fordi detaljreguleringa er i tråd med eldre, overordna planar som opnar for bustadbygging på dyrka mark. Hadde det ikkje vore for avklaringane som blei gjort i planvedtaka frå 2014 og 2019, hadde neppe detaljreguleringa frå 2024 blitt vedteke sånn han er no.
I dag er jordvernet skjerpa inn, slik representanten Ulstein viser til i sitt spørsmål. Regjeringa har lagt fram nasjonale forventningar kor dette går klart fram, og landbruks- og matministeren og eg har saman sendt ut eit brev til kommunane som løftar dette fram ytterlegare. Dette har ført til at statsforvaltarane har innskjerpa si motsegnspraksis i jordvernsaker. På same måte vektlegg eg jordvernet sterkt i uløyste motsegnssaker som kjem til mitt departement for avgjerd.
Plan- og bygningslova opnar for at departementet kan gjere om på kommunale planvedtak i saker der planen er i strid med nasjonale interesser, sjølv om det ikkje er fremma motsegn. Dette er likevel ein moglegheit som sjeldan blir nytta, fordi den utfordrar dei ordinære planprosessane og prinsippet om lokalt sjølvstyre. Etter mitt syn kan det likevel ikkje vere tvil om at denne planen er i konflikt med nasjonale jordverninteresser. Det er snakk om store jordbruksareal av særs høg kvalitet, godt eigna til korndyrking. Samstundes har kommunen basert seg på overordna planar, og utbyggar har fremma sitt planforslag i tiltru til desse planane. Spørsmålet blir kva som skal vege tyngst: den innskjerpa jordvernpolitikken eller betydinga av at planen er i tråd med eldre, overordna planar.
I denne saka har eg òg blitt kontakta av Trøndelag Bondelag, som ber departementet om å gripe inn. Eg treng meir tid til å sette meg inn i saka før eg tar stilling til om det kan vere aktuelt for departementet å endre planen. Eg vil i den samanheng ta initiativ til ein dialog med Melhus kommune for å få deira syn.