Skriftlig spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Sandra Bruflot (H): Mener statsråden at stortingets vedtak om å sikre desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud blir fulgt når Vestre Viken vurderer å legge ned Ringerike DPS avd. Røysetoppen, noe som gjør at innbyggere i hele Ringerike og Hallingdal må til Asker, Bærum eller Kongsberg for å få døgntilbud på distriktspsykiatrisk senter (DPS)?

Begrunnelse

Gjennom behandlingen av Nasjonal Helse- og samhandlingsplan vedtok Stortinget at: «Stortinget ber Regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud». Samtidig er det tverrpolitisk enighet om viktigheten av å rekruttere og beholde fagfolk. Nå, to uker etterpå, varsler Vestre Viken at de vil legge ned Ringerike DPS avd. Røysetoppen, og at døgntilbudet flyttes til Asker, Bærum og Kongsberg. Innbyggere og ansatte er bekymret for konsekvensene det vil få for å beholde fagfolkene som jobber der i dag, og for reiseveien det vil medføre for både ansatte og pasienter. Ringerike DPS har i dag ansvar for 12 kommuner i Hallingdal og Ringerike - et område med store avstander også til dagens distriktspsykiatriske senter i Hole.

Svar

Jan Christian Vestre: Psykisk helse er et viktig område for regjeringen, og gjennom den tiårige opptrappingsplanen for psykisk helse skal vi styrke tilbudene både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er bred enighet om at en av gruppene som skal prioriteres er de med alvorlige, langvarige og sammensatte behov. I tråd med opptrappingsplanen vil regjeringen styrke hele behandlingskjeden for disse gruppene – dette gjelder både døgnbehandling og poliklinisk/ambulante tilbud.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet fra representanten om avdeling Røysetoppen, har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF/Vestre Viken HF. De opplyser at Klinikk psykisk helse og rus i Vestre Viken HF, også etter eventuelle endringer, vil ha et desentralisert psykiatrisk døgntilbud, med kapasitet tilsvarende fremskrevet behov:

«Det finnes forskjellige typer døgntilbud innen psykisk helsevern:
DPS døgnplasser: Har begrensede muligheter til å håndtere volds- og selvmordsrisiko. Det finnes en klar grense for når pasienter er så syke at de ikke trygt kan ivaretas på en DPS døgnseksjon.
Akuttpsykiatriske døgnplasser: Kan ta imot alle typer pasienter, og krever derfor omfattende rammer i form av bygningsmessige forhold, vaktlinjer og bemanning. Slike plasser ligger derfor samlet på psykiatriske sykehus.
Sikkerhetspsykiatriske døgnplasser: Er som de akuttpsykiatriske plassene samlet på psykiatrisk sykehus. Disse plassene spesialiserer seg på pasienter med høy voldsrisiko. Antall pasienter som dømmes til behandling har steget betydelig de siste 10 år, og er estimert å øke med over 100 % frem mot topp i 2034 (overordnet plan for sikkerhetspsykiatri, 2023)
Klinikk PHR i Vestre Viken HF har et høyt belegg i sykehuspsykiatrien, med gjennomsnitt på 100.4 % for de akuttpsykiatriske sengepostene så langt i 2024. Samtidig ligger samlet beleggsprosent for DPS døgnseksjonene på rundt 70 %. Vestre Viken HF ser et behov for flere døgnplasser til de sykeste pasientene for å møte fremtidig kapasitetsbehov. Disse vil ligge i sykehuspsykiatrien (Blakstad sykehus og Nytt sykehus Drammen fra 2025). En økning av døgnkapasitet vil være i tråd med framskrivninger. Det er fra et faglig perspektiv viktig å ha den riktige sammensetningen av døgnplasser. Vestre Viken HF ønsker å øke planlagt akuttpsykiatrisk kapasitet i det nye sykehuset i Drammen (NSD), med 12 plasser innenfor rammen av tildelte midler. Når det gjelder den delen av klinikk PHR som ikke skal flyttes inn i NSD, er det gjennomført to utredninger knyttet til eiendomsmassen. Utredningene skjedde i tett samarbeid med tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerutvalget, og resulterte i eiendomsplan vedtatt av foretakets styre. Planen anbefaler at klinikken reduserer antall DPS døgnenheter fra 5 til 2 eller 3 lokasjoner i opptaksområdet. Kapasitetsbehov er beregnet ut fra nasjonal framskrivningsmodell og vil opprettholdes uavhengig av antall fysiske lokasjoner.
Når det gjelder hvilke seksjoner som bør slås sammen, foreligger et forslag fra ledelsen i PHR. Bygningsmessige forhold og potensialet for å skape robuste fagmiljøer med rekrutteringsfortrinn har vært viktige faktorer bak forslaget.
Røyse er også den av dagens DPS døgnseksjoner som har lavest belegg. Forslaget medfører imidlertid også at DPS døgnplasser ved Kongsberg DPS vil økes betydelig. Klinikken vil altså fremdeles ha et desentralisert psykiatrisk døgntilbud, med kapasitet tilsvarende fremskrevet behov, i tillegg til sitt sentrale psykiatriske områdesykehus i Drammen. Den største gruppen pasienter fra Hallingdal og Ringerike, de som trenger poliklinisk behandling på DPS, vil oppleve bedre kapasitet og kortere ventetider. Den sykeste gruppen pasienter fra Hallingdal og Ringerike, som trenger innleggelse på psykiatrisk sykehus, vil oppleve økt kapasitet og uendret reisevei. Noen pasienter som trenger døgninnleggelse, men ikke på lukket avdeling, vil imidlertid kunne få lengre reisevei enn i dag. Vurderingen er imidlertid at ulempene mer enn oppveies av flere døgnplasser til de sykeste og styrking av poliklinikkene».

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar