Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:2281 (2023-2024)
Innlevert: 12.06.2024
Sendt: 12.06.2024
Besvart: 17.06.2024 av energiminister Terje Aasland

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Hvordan vurderer statsråden konsekvenser for Norge av begrenset nettkapasitet på tysk side og en eventuell innføring av flere prisområder i Tyskland, og har statsråden vurdert å ta opp disse sakene med sin tyske motpart?

Begrunnelse

Tysklandskabelen hadde nylig et stort utfall. 5. mai ble eksporten redusert med 1 234 MW, og hele 62 prosent av driftsforstyrrelsesreserve (FCR-D) måtte tas i bruk. Det kunne gitt store problemer dersom et annet problem hadde oppstått samtidig, siden frekvensresponsen potensielt var å kategorisere som et N-1 utfall. Det er jevnlige utfall for Nordlink, og Statnett sier de så langt i år har vært 15 feilhenvendelser. Utfall på kabelen i denne størrelsesorden kan være kritisk dersom andre N-1 utfall oppstår samtidig i nettet, og sannsynligheten for dette øker når utfallene skjer hyppig. En mulig grunn til utfall kan være svakere nett på tysk side.
I 2022 foreslo ACER at Tyskland burde deles opp i 2, 3 eller helst 4 strømprissoner. Det anslås å kunne redusere prisspredning med 15-20 % og forbedre kraftflyten i nettet med 10-15 %. Forslaget til oppdeling av Tyskland i flere prissoner er fortsatt til vurdering som del av budsonerevideringen i tråd med forordningen om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM), og er estimert å ferdigstilles i løpet av 2024.
I juli 2023 publiserte ACER en rapport om hvor godt ulike land overholder bestemmelsen om at minst 70 prosent av kapasiteten i mellomlandsforbindelsene skal være tilgjengelig for grensekryssende handel i kraftmarkedet. Den viser blant annet at overføringskapasiteten fra Tyskland til Norge overholdt dette kriteriet kun 30% av tiden. Det fremheves at særlig Tyskland har problem med å tilfredsstille disse kravene på grunn av begrensninger og kraftflytsutfordringer internt i eget kraftsystem. Suboptimal inndeling av budsoner fremheves som en barriere for bedre kraftfylt. Den tyske kraftbransjen har vært uenige i beskrivelsen til ACER og stiller seg negative til en oppdeling av budsoner. Tyske myndigheter har rettet søksmål mot ACER vedrørende 70 prosent kravet og en mulig oppdeling i flere prissoner. Dersom flaskehalsen mellom nord og sør i Tyskland hadde blitt håndtert med prisområder ville dette gitt lavere priser nord i Tyskland, som igjen ville gitt lavere priser i Norge.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge er en integrert del av et større kraftmarked. Dette innebærer at både situasjonen og utviklingen i landene rundt oss påvirker Norge. I samtaler med mine europeiske kolleger legger jeg vekt på dette, herunder også hvordan bruk av prisområder bidrar til god ressursutnyttelse.
Inndeling i budområder bidrar til å øke tilførselen av kraft der det er mest behov for det, og sikrer således at ressursene utnyttes best mulig. Analyser fra blant annet Statnett og Thema viser at dersom Tyskland hadde blitt delt inn i budområder som reflekterte overføringsbegrensninger i kraftnettet, ville dette medført lavere priser i Nord-Tyskland. Lavere priser i Nord-Tyskland ville igjen trolig ført til lavere priser i Norden, inkludert Sør-Norge. Hvor stor denne effekten ville vært avhenger av størrelsen på de interne flaskehalsene, som igjen avhenger av en rekke ukjente faktorer.
I bakgrunnen til spørsmålet viser spørsmålsstilleren til at nettet på tysk side kan være årsak til utfall på NordLink. Statnett opplyser om at utfallene på NordLink skyldes feil på likestrøms-anlegget, dvs. enten selve kabelen eller landanlegget. Det er ikke grunnlag for å si at utfallene skyldes svakheter i det tyske nettet. Feilene har inntruffet på både norsk og tysk side. En viss mengde utfall etter idriftsettelse av nye anlegg av denne typen er å anse som normalt, og Statnett forventer at antall utfall på anlegget vil reduseres over tid.