Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2175 (2023-2024)
Innlevert: 31.05.2024
Sendt: 03.06.2024
Besvart: 07.06.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvordan Bufdir innhenter og kvalitetssikrer sin landinformasjon og hvorfor Bufdir tilsynelatende har feil informasjon om Bangladesh på sine hjemmesider, og vil statsråden sikre adopterte fullverdig hjelp og assistanse i søk etter opprinnelse når disse er adoptert fra andre land?

Begrunnelse

TV2 publiserte 18. mai d.å historien om Elisabeth Fjalsett. Hun ble adoptert fra Bangladesh til Norge. I sin søken etter sin opprinnelse får hun liten eller ingen hjelp av Bufdir, eller andre offentlige organer.
I tillegg står det på Bufdir sine hjemmesider at:

«Av erfaring er det dessverre svært vanskelig å søke etter opprinnelse i Bangladesh. Det finnes generelt ikke arkiver som er operative, og ingen sentralmyndighet som prioriterer slike søk.»

Hun finner på egen hånd ut at det eksisterer et offentlig arkiv over adopterte fra Bangladesh til Norge for perioden 1974 til 1980. Arkivet inneholder både opplysningene som gjør at Elisabeth kan finne tilbake til sin biologiske mor, og opplysninger om en rekke andre adopterte.
Mye kan tyde på at slike saker har vært lavt prioritert av norske myndigheter, siden det har vist seg relativt enkelt for Elisabeth å finne opplysningene. Dessverre er det kun ressurssterke og motiverte enkeltpersoner som gjennomfører slike søk. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om hva Bufdir baserer sin informasjon på sine nettsider på og hva som egentlig er gjort fra myndighetens side for å kartlegge og kvalitetssikre dette. Ettersom informasjonen her tilsynelatende er feil eller uriktige er det absolutt grunn til å stille spørsmål ved om opplysning om andre land kan være feil.
Adopsjonsskandalene gjennom de siste årene viser at den enkelte adopterte rammes svært hardt av feil som er begått. Man skulle tro at norske myndigheter har en forpliktelse og interesse av å rydde opp der man kan. Dersom norske myndigheter viser en vilje til å bistå i slike saker vil det kunne bety en stor forskjell for mange adopterte som leter etter svar. Jeg håper statsråden er enig i at myndighetene har et ansvar i dette og at det sender helt feil signal at man skal være avhengig av dedikerte enkeltmennesker og f.eks. innsamlingsaksjoner for å finne sannheten om sin egen adopsjonsprosess.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg har lagt fram spørsmålet for Bufdir, som forvaltar dei etteradopsjonstenestene som dette spørsmålet gjeld.
I tildelingsbrevet til Bufdir i 2023 fekk direktoratet i oppdrag å etablere ei teneste for bistand til søk etter biologisk opphav. Oppdraget vart delegert til Bufetat region aust, som har arbeida sidan august 2023 med å etablere ei slik teneste. Å tilby slik bistand er ei ny oppgåve for Bufdir og Bufetat. Tidlegare var dette opp til den enkelte adopterte, eventuelt med bistand frå adopsjonsorganisasjonen. Eg er einig med representanten i at styresmaktene har eit ansvar for denne prosessen, og er glad for at vi no har fått dette tilbodet på plass.
Bufdir opplyser om at direktoratet og Bufetat region aust gjorde ein gjennomgang og kontroll av opplysningane som dei fekk då tenesta vart etablert, før desse vart publiserte på nettsidene. Dei nytta seg då mellom anna av kjelder som International Social Service (ISS) og opplysningar som rapporterast inn frå medlemsstatane i Haagkonvensjonen 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjonar.
Informasjonen på Bufdir sine nettsider om korleis ein kan søke etter sitt biologiske opphav i det enkelte opphavslandet oppdaterast, ifølge direktoratet, etter kvart som nye opplysningar gir grunnlag for det. Vidare opplyser direktoratet at når Bufetat region aust gir støtte til adopterte i enkeltsaker, hentar dei inn erfaringar som kan brukast i seinare saker frå det aktuelle opphavslandet.
Bufdir viser til at Noreg ikkje har hatt eit aktivt adopsjonssamarbeid med Bangladesh sidan 1982. Det har ifølge direktoratet ikkje vore nokon treffpunkt mellom norske og bangladeshiske adopsjonsstyresmakter sidan då, der det elles hadde vore naturleg å opplyse om rett styresmakt for slike førespurnader. Bangladesh har heller ikkje slutta seg til Haagkonvensjonen 1993. Det er vanskelegare for Bufdir og Bufetat region aust å få tilgang til adopsjonsrelatert landinformasjon frå denne typen land.
Eg er glad for at vi har fått på plass ei teneste for bistand til søk etter biologisk opphav for adopterte, saman med andre etteradopsjonstiltak. Tenesta er under utvikling. Direktoratet og Bufetat region aust vil fortsette arbeidet med å oppdatere landinformasjon for alle land der det er behov. Målet er at tenesta skal vere til reell hjelp for den adopterte som søkjer om hjelp, og at det ikkje skal vere slik at ein må ha eigne kontaktar eller på annan måte finne opplysningar om opphavet på eiga hand. Difor vil eg sikre at det blir gjort brukarundersøkingar for at tenesta skal utviklast i tråd med det som er det forventa behovet til dei som søkjer slik bistand.