Begrunnelse

TV2 publiserte 18. mai d.å historien om Elisabeth Fjalsett. Hun ble adoptert fra Bangladesh til Norge. I sin søken etter sin opprinnelse får hun liten eller ingen hjelp av Bufdir, eller andre offentlige organer.
I tillegg står det på Bufdir sine hjemmesider at:

«Av erfaring er det dessverre svært vanskelig å søke etter opprinnelse i Bangladesh. Det finnes generelt ikke arkiver som er operative, og ingen sentralmyndighet som prioriterer slike søk.»

Hun finner på egen hånd ut at det eksisterer et offentlig arkiv over adopterte fra Bangladesh til Norge for perioden 1974 til 1980. Arkivet inneholder både opplysningene som gjør at Elisabeth kan finne tilbake til sin biologiske mor, og opplysninger om en rekke andre adopterte.
Mye kan tyde på at slike saker har vært lavt prioritert av norske myndigheter, siden det har vist seg relativt enkelt for Elisabeth å finne opplysningene. Dessverre er det kun ressurssterke og motiverte enkeltpersoner som gjennomfører slike søk. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om hva Bufdir baserer sin informasjon på sine nettsider på og hva som egentlig er gjort fra myndighetens side for å kartlegge og kvalitetssikre dette. Ettersom informasjonen her tilsynelatende er feil eller uriktige er det absolutt grunn til å stille spørsmål ved om opplysning om andre land kan være feil.
Adopsjonsskandalene gjennom de siste årene viser at den enkelte adopterte rammes svært hardt av feil som er begått. Man skulle tro at norske myndigheter har en forpliktelse og interesse av å rydde opp der man kan. Dersom norske myndigheter viser en vilje til å bistå i slike saker vil det kunne bety en stor forskjell for mange adopterte som leter etter svar. Jeg håper statsråden er enig i at myndighetene har et ansvar i dette og at det sender helt feil signal at man skal være avhengig av dedikerte enkeltmennesker og f.eks. innsamlingsaksjoner for å finne sannheten om sin egen adopsjonsprosess.