Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2164 (2023-2024)
Innlevert: 31.05.2024
Sendt: 31.05.2024
Besvart: 07.06.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Mener statsråden at dagens regelverk på byggearbeid på pipe bidrar til at byggesaksressursene i kommunen brukes på en effektiv måte, og burde kommunene kunne bestemme hva som kan gis dispensasjon på for å kunne frigjøre ressurser i byggesaksavdelingen til andre viktigere saker?

Begrunnelse

Direktoratet for byggkvalitet har laget en oversikt over vanlige byggearbeider for pipe. Denne oversikten skiller på hva som regnes som vedlikehold, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller hovedombygging. Reparasjon av murpuss, sette inn røykrør (fra ildsted til pipe), pusse rundt røykrøret, skifte av feieluke, beslag, røykhette, røykvifte eller røyksuger krever ikke søknad og tillatelse fra kommunen. Mens montering og installasjon av nytt innvendig røykrør, bruk av glidestøp i eksisterende pipeløp eller å bygge om eller forlenge pipe/skorstein blir betraktet som en vesentlig endring eller en vesentlig reparasjon. Dette krever søknad og tillatelse fra kommunen. Hvis man skal sette inn pipeforing i en gammel pipe regnes dette som som vesentlig endring og vesentlig reparasjon. Forskjellene fører til at vanlige innbyggere må bruke tid og midler på å sende inn en søknad til kommunen, og legger dermed beslag på ressurser som kommunen kunne brukt på andre viktige byggesaker.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Etter plan- og bygningslova er oppføring og større endringsarbeid av pipe avhengig av søknad. Arbeidet krev bruk av kvalifiserte føretak som har nødvendig kompetanse. Mindre reparasjonar på pipe innanfor ei branncelle, til dømes reparasjon av murpuss, pusse rundt røykrøret og skifte feieluke, er unnateke søknadsplikt.
Eit meir omfattande unntak frå søknadsplikt for endringsarbeid av pipe blei vurdert i 2020. Konklusjonen den gong var å halde på søknadsplikta. Eg meiner likevel det kan vere grunn til å vurdere på nytt om det er fagleg forsvarleg å leggje til rette for meir smidige prosessar. Samstundes vil eg få understreke at plan- og bygningsregelverket skal vareta grunnleggjande omsyn til helse, miljø og tryggleik. Eit sentralt premiss er difor at eventuelle forenklingar ikkje går utover omsynet til branntryggleik.