Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utviklingsministeren

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Hvilke beregninger legger statsråden til grunn for prisutviklingen på viktige innsatsfaktorer til mat, som f.eks. energi og gjødsel, og hvordan påvirkes prisene på innsatsfaktorene og matprisene av Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og kan det bes om at tallgrunnlaget skal fokuseres på Afrika og Midtøsten?

Begrunnelse

I den politiske "Enighet om Ukraina og Sør" ble det lagt inn en bevilgning på 5 mrd. i bistand til land som ble særlig rammet av Krigens ringvirkninger. I enigheten står det at:

"Regjeringspartiene åpner for å foreslå økte bevilgninger til humanitær bistand, kamp mot sult og for å avdempe potensielle migrasjonsstrømmer til Europa også utover 2023 dersom krigen i Ukraina fortsetter å medføre store, ekstraordinære konsekvenser for verdens fattige."

Til dette ønsker jeg en oversikt over hvordan krigen medfører store ekstraordinære konsekvenser for verdens fattige, og om disse er endret sammenlignet med da avtalen ble undertegnet februar 2023. Jeg ønsker at fokuset skal avgrenses til Midtøsten og Afrika.

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Krigen i Ukraina førte til høye mat- og kunstgjødselpriser i 2022 og deler av 2023. Dette viser tall vi har fra Verdensbanken og FAO. Ifølge FAO bidro krigen til at det blir vanskeligere å nå bærekraftsmål 2 om null-sult innen 2030. Samtidig vet vi at vår støtte til land som var rammet av krigens ringvirkninger ga umiddelbar effekt.
Matvareprisene var rekordhøye etter den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina i 2022. Etter det har prisene igjen gått ned. I 2023 gikk de fleste priser videre ned på de fleste matvarer, foruten ris og sukker. Nedgangen kan delvis forklares med økt bruk av subsidier og lavere import.
Prisen på ris økte i 2023 med 21 % trolig pga. eksportrestriksjoner i sammenheng med El Niño. Sukkerprisene gikk opp 27 % fra 2022 til 2023 pga. nedgang i tilbud.
I mars 2024 var det igjen en liten stigning i matvareprisene etter syv måneders nedgang, men de var 26,2 % lavere enn i mars 2022. Mer enn 80 % av verdenshandelen med korn og oljefrø skjer ved maritim transport. Det har vært lav vannstand i Panama kanalen fra juli 2023 og konflikter i Suez-kanalen har også virket inn på matvareprisene.
Den russiske fullskalainvasjonen medførte også økte priser på energi og naturgass. I slutten av februar 2022 var gjødselprisene fire ganger høyere enn det normale. Urea kostet USD 1000 pr. tonn i april 2022, fire ganger så mye som i 2020. Prisene har etter dette gått nedover til USD 350 per tonn første kvartal 2024, men fremdeles høyere enn normalt. I april 2024 var det nok naturgass gitt milde vintre i Europa. Gjødselprisene vil trolig variere lokalt framover gitt variasjon i oljepriser, og trolig øke i juni 2024.
I 2024 har verdensmarkedsprisene både på kunstgjødsel og mat vært nedadgående og er stort sett tilbake på samme nivå som før krigen, men det er store variasjoner geografisk – også innenfor det enkelte land. I Sudan og Sør-Sudan er prisene nå f.eks. sterkt voksende som følge av krigen i Sudan. Valutasvingninger og gjeldssituasjonen påvirker også i hvor stor grad landet eller den enkelte innbygger kan kjøpe mat eller kunstgjødsel. Lokal prisinformasjon er ofte vanskelig tilgjengelig. Dette gjør det vanskelig å skape fungerende markeder, samtidig som det skaper usikkerhet for både for matprodusentene og forbrukerne.
Krigen i Ukraina har ikke lenger samme direkte påvirkning på prisene på mat, kunstgjødsel og andre innsatsvarer i Afrika og Midtøsten. Likevel har krigen ringvirkninger i Afrika og Midtøsten. Russland er verdens største produsent av kunstgjødsel, men er utstengt fra vestlige markeder. Det betyr blant annet at de kan øke sin markedsandel i Afrika, og det medfører at bøndene der får gjødsel av dårligere kvalitet enn tidligere. Samtidig er jorda så utarmet mange steder at kunstgjødsel har liten effekt.
Å bekjempe sult og styrke matsikkerhet er en av mine og regjeringens hovedprioriteringer i utviklingspolitikken. Vår kraftsamling mot sult handler om å tenke helhetlig og rette inn våre ressurser der de gir mest virkning.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utviklingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar