Skriftlig spørsmål fra Cato Brunvand Ellingsen (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1793 (2023-2024)
Innlevert: 17.04.2024
Sendt: 18.04.2024
Besvart: 22.04.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Cato Brunvand Ellingsen (SV)

Spørsmål

Cato Brunvand Ellingsen (SV): Hva gjør regjeringen nå og hva mener statsråden vi sammen kan gjøre for å motvirke de forskjellene som VG artikkelen viser og for å sikre like muligheter for barn og unge i idretten, uavhengig av i hvilket område en vokser opp i?

Begrunnelse

I artikkelen «Klasse-forskjellen» skriver VG om de store forskjellene i muligheter for barn og unge i ulike deler av Oslo til å drive med og satse på idrett, og da særlig fotball. Artikkelen peker på en rekke viktige moment, inkludert forskjeller i mulighetene til å bli fotballspiller på toppnivå. «Nåløyet for våre barn er mye, mye trangere enn for vestkantbarn. Dessverre,» sier Aram Meradi fra Holmlia Sportsklubb. Holmlia ligger i Søndre Nordstrand der omtrent 30 % av alle barn kommer fra husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Som eksempel viser VG til antall baner med varme. Forskjellene mellom nabobydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand, to bydeler med store demografiske forskjeller, er slående. Nordstrand har 7 baner med varme, Søndre Nordstrand ingen. Artikkelen i VG er ikke overraskende for idretten og heller ikke for oss politikere, sikkert ikke for statsråden heller, men den viser at det er nødvendig med politisk handling.
Fotball og fotballbanene er viktige arenaer i mange barns oppvekst. Idrettslagene gjør en uvurderlig innsats for å kompensere for sosial ulikhet. Banene brukes svært mye, og blir fort slitt. Det er nødvendig med særskilt satsning på levekårsutsatte områder av byene. Statlige midler, inkludert tippemidler, og andre satsninger trenger ekstra søkelys på levekårsforskjeller og byområder.
Lenke til sak i VG: https://www.vg.no/sport/fotball/i/Mox5Mm/barnefotball-i-oslo-er-det-lommeboken-som-avgjoer-hvem-som-blir-gode?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR1Z3xTyQl4aGII5VsAm2QtSFWszgZtJLU6T4ZKjXUTxk0yFfsbHZNHOgUA_aem_ATtYJ4GVdewj6bCGkPZstijIXdU4ySr4SuepZfn5ZncYwk7sVk1tngbacnZRfN7bgHFGHvVLFQWdCtE6o0yiD-Jj

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Idrett skal være tilgjengelig for alle! Barn og unge skal ha mulighet til å delta i idrett der de bor, uavhengig av kjønn, religion, legning, kultur – eller størrelsen på foresattes lommebok. Selv om vi i Norge har det som i verdenssammenheng er intet mindre enn fantastiske tall når det gjelder barn og unges idrettsdeltakelse, så vet vi at det er skjevheter når det gjelder hvem som deltar. Vi vet at noen grupper barn og unge deltar mer enn andre, og vi vet at tilgangen på anlegg er ulik.
Det prøver vi å gjøre noe med – over hele landet og i Oslo. Det gjør vi gjennom brede og gode grunnstøtteordninger som ordningen med Lokale aktivitetsmidler (LAM), og gjennom målrettede satsinger for økt deltakelse. Ved fordelingen av spillemidler til idrettsformål i fjor satte vi av 125 millioner kroner til en ekstrainnsats for deltakelse i idrettsaktiviteter særlig rettet mot områder med høy andel barn i lavinntektsfamilier. I forbindelse med saldert budsjett for 2023 ble det bevilget ytterligere 100 millioner kroner til samme formål, dette har aldri blitt gjort før og viser regjeringens engasjement for utjevning i idretten.
Snart legger vi fram en handlingsplan for deltakelse hvor vi ser nærmere på hvordan alle gode krefter kan bidra til å senke terskelen for de som vil være med. Alt dette treffer Oslo og Oslos utsatte bydeler svært godt.
Kanskje vårt viktigste virkemiddel på idrettsområdet er at staten yter tilskudd til både kommuner og idrettslag slik at de kan bygge idrettsanlegg. Da denne regjeringen tok over var etterslepet i tildelingen av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 4,5 milliarder kroner. I fjor var det på 3,4 milliarder kroner etter rekordhøye avsetninger i både 2022 og 2023. Et mindre etterslep vil gi raskere utbetaling av midler og i mange tilfeller hurtigere realisering av anlegg. Det vil ha stor effekt på den type problemstillinger som representanten og VG viser til.
Alle kommuner, også Oslo kommune, kan søke om delfinansiering fra staten til bygging og rehabilitering av anlegg. Men det er opp til kommunene å benytte seg av det.
Vi skal gjøre det vi kan for å gjøre det enklere for både kommunene og for idretten å rette opp de skjevhetene som er der. Men vi klarer det ikke alene, her er det flere parter som må på banen. Kommunene har selv et ansvar for å legge til rette for å bygge nok og riktige anlegg for sine innbyggere. Så har idretten selv et ansvar for å ivareta sine medlemmer og deres behov. Fotballen, som er utgangspunktet for VGs artikkel, har et ansvar for å holde utgifter på et nivå som gjør det mulig å ha gode, inkluderende tilbud både i øst og vest – og i sør og i nord. Da mener jeg at også fotballen må tørre å ta en intern diskusjon om akademier langt ned i aldersklassene og spillerjakt på 12-åringer.
Jeg er helt enig med representanten; fotball og fotballbanene er enormt viktige arenaer i mange barns oppvekst. Ikke først og fremst fordi vi vil ha flere fotballproffer eller fordi det er et mål i seg selv at elleveåringer skal trene 5 ganger i uken. Men fordi vi trenger fellesskap som har plass til alle. Det er den norske idrettsmodellen.