Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1749 (2023-2024)
Innlevert: 12.04.2024
Sendt: 15.04.2024
Besvart: 23.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I en fersk tale i Islam Net i Oslo ble det presentert "et budskap til jødene", som gikk langt i å legitimere vold og selvmordsaksjoner. Talen ble holdt av en person som Minotenk beskriver som en ekstrem britisk Youtuber som står for grov homofobi og kvinnehat.
Hva tenker justisministeren om at det kommer personer til Norge med et slikt budskap, og hva gjør hun for å hindre radikalisering blant unge muslimer og hindre innflytelse fra ekstremister?

Begrunnelse

Et utdrag av talen kalt "A message to the Jews" er lagt ut på Mohammed Hijabs Youtube-kanal som har 1,2 millioner følgere. Mot slutten sier han:

«Hvis din tro oppmuntrer til å bevare liv for enhver pris, og vår religion er ikke slik. Ja, bevaring av liv er viktig, men bevaring av religionen er viktigere. Og det er et konsept om martyrdøden. Da mener jeg det er en fordel. For (…) den som er villig til å begå selvmord, har initiativet.»

Han legger til at han bare snakker billedlig, om å være «villig til å ta ting videre», da videoen brått slutter.

Hijab var en av de ledende skikkelsene i demonstrasjonen gjennom det jødiske nabolaget Golders Green i London i 2021. Der konfronterte han tilfeldige, jødiske forbipasserende om Israel og talte om «drap på barn» foran en plakat med ordene: «Lærte vi ikke noe fra Holocaust?». Han ble anmeldt for antisemittisme.
Dagen etter talte han utenfor Israels ambassade i London. Under henvisning til «terrorist-apartheid-staten Israel» sa han: «Vi bryr oss ikke om døden. Vi elsker døden.» Demonstrantene gikk så til Speakers Corner, der noen av dem skal ha ropt «Vi vil finne jøder. Vi vil ha deres blod.»
Under urolighetene i Leicester og Smethwick for et par år siden mellom muslimer og hinduer, med voldelige sammenstøt og angrep på flere hindutempler og butikker eid av hinduer, dro Hijab opp fra London, ifølge The Daily Telegraph 24. september 2022.
Hijab ble filmet mens han sa til en gruppe unge maskerte muslimer: «[Hinduer] tror på gjenfødelse, for en ydmykende og patetisk ting for dem å bli gjenfødt som. Noen patetiske, svake, feige folk som dem. Jeg ville heller vært et dyr, jeg ville heller blitt gjenfødt som en gresshoppe bror, det er sannheten.» Under henvisning til grupper av høyreorienterte hindunasjonalister la han til: «Hvis de kommer ut, kommer vi til å være her ja eller nei?». Menneskemengden svarer «Ja» og roper «Allahu Akbar». Filmen ble lagt ut på Hijabs Youtube-kanal.
Mazahar Mohammad, forstander ved Smethwicks største moské, sier til The Daily Telegraph:

«Vi trenger ikke folk som Hijab som kommer fra London til Leicester og Smethwick og andre steder og oppildner til hat».

Minotenk har på samme måte kritisert Islam Net for å invitere Hijab til Norge for å spre sitt ekstreme budskap.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: På generelt grunnlag vil jeg minne om at det i Norge er straffbart å offentlig fremsette en diskriminerende eller hatefull ytring, jf. straffeloven § 185. Det er også straffbart å oppfordre andre til en straffbar handling, jf. straffeloven § 183. Tilsvarende er terrorhandlinger, eller oppfordringer til terrorhandlinger, straffbart jf. straffelovens kapittel 18. Om noen fremmer hat overfor andre på grunn av for eksempel deres religion, livssyn eller seksuelle orientering, eller oppfordrer andre til å bruke vold, kan det straffeforfølges. Denne typen kriminalitet skal prioriteres av politiet. En evt. straffeforfølgning skjer basert på en politietterforskning, og deretter en avgjørelse av påtalespørsmålet, som treffes av en uavhengig påtalemyndighet.

Myndighetenes forebyggende arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme har pågått over lang tid, blant annet i rammene av handlingsplanen på feltet. Arbeidet rettes mot alle former for ekstremisme, inkludert ekstrem islamisme. I den nasjonale kontraterrorstrategien, som sist ble revidert i 2022, understreker regjeringen at den tverrgående, forebyggende innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme alltid skal vektlegges.

Regjeringen er opptatt av at krigen i Gaza ikke skal øke motsetningene i Norge. Vi har derfor igangsatt arbeidet med to nye handlingsplaner på områder hvor vi har sett at det dessverre er behov for en særlig innsats nå: mot antisemittisme og mot muslimhat.

Terrortrusselbildet, ekstremismeretninger og fenomener knyttet til radikalisering er i stadig utvikling. Som jeg viste til i mitt svar på spørsmål 1636 fra stortingsrepresentant Erlend Wiborg, sendt Stortinget 5. april i år, er kampen mot voldelig ekstremisme og terror er et løpende arbeid som må følges opp og utvikles kontinuerlig. Regjeringen mottok nylig Ekstremismekommisjonens utredning NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet og tar sikte på å fremme en stortingsmelding om ekstremisme våren 2025.