Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1628 (2023-2024)
Innlevert: 25.03.2024
Sendt: 02.04.2024
Besvart: 11.04.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Vil statsråden bidra til at vi som nasjon forvalter og tar vare på orgel- og kirkemusikken, og yrket, gjennom at vi tilbyr relevant utdanning for denne gruppen studenter?

Begrunnelse

Vårt Land omtalte nylig de sterke reaksjonene og frykten for nedlegging etter at NTNU frøs opptak av førsteårsstudenter til høstens studier i orgel- og kirkemusikk. Søkerne reagerer på håndteringen.
Søkerne til bachelorstudiet i kirkemusikk ved NTNU fikk sist uke i en og samme e-post godkjent opptaksprøve, og avslag på studieplass. Beskjeden var:

«Du kvalifiserte deg for et slikt studium ved NTNU gjennom opptaksprøven, og dette er ikke en underkjenning av dine prestasjoner i denne. Du vil få et avslagsbrev, siden studietilbudet ikke lenger tilbys ved NTNU».

Samtidig skriver instituttleder ved institutt for musikk ved NTNU følgende i Midtnorsk debatt:

«Nå risikerer vi at det snart ikke fins kirkemusikere mer. I Norge utdanner vi dem knapt. Det er for kostbart, for eksklusivt. Vi bortprioriterer det, ganske enkelt. For mange beslutningstakere med penger skjønner ikke hva en kirkemusiker egentlig er, og hvor mye denne personen har å si for hele vår kultur.
Og det er ingen rik onkel som slår ring om kirkemusikkutdanningen.
Så mens jazzlinja hos meg for tiden mottar velfortjent hyllest i NRK-serien «Jazzeventyret», fryses samtidig opptaket til vår fireårige kirkemusikkutdanning. Husleia for å ha undervisnings- og øvelokaler for denne type utdanning har blitt for kostbart. NTNU er inne i en krevende økonomisk periode, og flere studier legges ned og fryses. Vi er altså ikke de eneste, og alle ber som kjent for sin syke mor. Men dette handler om mer. Forstår vi hva kirkemusikeren egentlig representerer? Eller er det en lett ting å bortprioritere fordi vi ikke har kunnskap om hvem kirkemusikeren egentlig er?»

Settes vi som samfunn ikke pris på kirkemusikere? En kirkemusiker er nok mer enn de fleste tror. En kirkemusiker er ikke bare en som sitter bortgjemt på et orgelgalleri og spiller til gravferder og høymesser, men en kirkemusiker er også en kulturbærer. En kirkemusiker leder gjerne kor, og i mange tilfeller flere enn bare ett. Kirkemusikeren arrangerer og komponerer gjerne all slags musikk, og tilpasser musikken til ensemblet. Hvem spiller norske folketoner, 1600-tallsmelodier, populærmusikk, Bach og Messiaen? Jo det gjør kirkemusikeren.

Oddmund Hoel (Sp)

Svar

Oddmund Hoel: Eg er glad for at representanten viser interesse for musikkutdanninga og for kyrkjemusikken. Kulturfeltet er eit viktig område i det norske samfunnet, og som kulturnasjon skal vi sjølvsagt utdanne dyktige musikarar, også til kyrkjene.
Demografien og andre samfunnsendringar gjer at Noreg i åra framover vil få mangel på folk med høg kompetanse. Regjeringa har difor i Meld. St. 14 (2022–2023)
Utsyn over kompetansebehovet i Norge peika ut tre område med underdekning som må prioriterast særskilt: helse, IKT og kompetanse for det grøne skiftet. Universiteta og høgskulane har fått føringar om å følgje opp desse prioriteringane, og det er dei no i gang med.
Men det inneber sjølvsagt ikkje at alt anna må fare. Vi skal framleis utdanne folk innan ei lang rekkje fag, som også har viktige funksjonar i samfunnet. Diskusjonane om prioritering og dimensjonering handlar ikkje om at nokon fag er nyttige og andre ikkje. Det handlar om at det varierer mellom fagområda kor mange kandidatar det er bruk for, og at kapasiteten må tilpassast behova.
Når det gjeldt orgel- og kyrkjemusikk spesifikt, oppfattar eg at det er behov for kandidatar i kyrkjene, men at det har vore låg søking til bachelorprogrammet ved NTNU. Samstundes skal me hugse at det finst utdanningstilbod innan orgel- og kyrkjemusikk fleire andre stedar i landet. Norges musikkhøgskole har både bachelor- og masterutdanning på dette feltet, og dessutan eit eittårig vidareutdanningskurs for studentar med anna musikkutdanning. Slik vidareutdanning finst også andre stader i landet, mellom anna i Stavanger og Tromsø. Hovudprinsippet i dimensjonering av høgare utdanning er at universiteta og høgskulane har ansvar for å innrette studietilboda og studiekapasiteten i tråd med behova til både studiesøkjarane og arbeidsmarknaden. Samstundes må det takast omsyn til at fagmiljøa og studentgruppene må ha ein storleik som gjer dei berekraftige over tid. Eg har tillit til at NTNU og andre institusjonar med musikkutdanning gjer dei naudsynte vurderingane slik at me samla sett kan vareta samfunnsbehova, mellom anna innan orgel- og kyrkjemusikk.