Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1502 (2023-2024)
Innlevert: 08.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Besvart: 14.03.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Vil statsråd sikre at foreldre til born som fell inn under Baumannrapporten sitt samla utvalg si tilråding om eit alternativ til utvisning for brot på utlendingelova ikke blir sendt ut av landet medan arbeidet med å iverksette stortingsvedtak nr. 71 Innst. 2 S (2023-2024) vert gjennomført?

Begrunnelse

Utlendingelova §70 slår fast at barns beste skal vere eit grunnleggande omsyn i saker som berører barn. Det er gjort vedtak i Stortinget om at praksisen med utvisning av foreldr på grunn av brot på utlendingelova skal endrast i løpet av 2024, i tråd med Baumannsutvalet sin rapport. No har SV imidlertid fått vite at fleire lengeverande frå Etiopia er henta inn og transportert til Trandum for rask tvangsutsending. Minst to av desse kjem inn under gruppa som SV i budsjettavtalen med regjeringspartia vart enige om at som hovudregel skulle få tilleggstid i staden for utvisningsvedtak av omsyna til borna deira som bor i Norge.
I Arbeiderpartiet sitt partiprogram står det fylgjande:

«I saker hvor foreldre utvises fra Norge for brudd på utlendingsloven mener Arbeiderpartiet det bør åpnes for økt bruk av alternative sanksjonsformer for å hindre at barn og foreldre må skilles».

I eit landsstyrevedtak i Arbeiderpartiet frå 2023 heiter det i tillegg:

«Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas, både nasjonalt og internasjonalt. I saker hvor foreldre utvises fra Norge for brudd på utlendingsloven mener Arbeiderpartiet det bør åpnes for økt bruk av alternative sanksjonsformer for å hindre at barn og foreldre må skilles, herunder krav til lengre botid i Norge for å kunne få permanent oppholdstillatelse. Regjeringen mottok i fjor en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett på terskelen for utvisning i saker som berører barn. I rapporten fremmes det flere konkrete forslag til justeringer av regelverk og praksis for å ivareta barnets beste på en bedre måte. Arbeiderpartiet mener forslagene som en samlet arbeidsgruppe står bak må følges opp, slik at barnets beste kan ivaretas i større grad i denne typen saker.»

Lengeverande utlendinger med barn i Norge som står i fare for å bli utvist på grunn av at utlendingemyndigheitene har funne det som kan vere feil i saka deira langt tilbake i tid, er ikkje ei svært stor gruppe. For borna kan det vere ei stor påkjenning at foreldra står i fare for å bli sendt ut av landet, med all den usikkerheita det medfører.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som jeg påpekte i mitt svar 19. februar i år på spørsmål nr. 1164 - også det fra representanten Kjerstad - pågår det et arbeid i departementet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 71 (2023-2024).
Oppfølgingspunktet innebærer at det skal utarbeides en hovedregel om bruk av tilleggstid som et alternativ til utvisning i tilfeller hvor utlendingen vurderes utvist for brudd på utlendingsloven og har barn i Norge, og hvor det ikke er noen reell mulighet til å videreføre familielivet i utlendingens hjemland.
Oppfølgingen krever at departementet definerer nærmere hvordan innholdet i en slik hovedregel skal avgrenses og formuleres inn i en instruks eller lov- eller forskriftsbestemmelse. En del av vurderingen er hvordan dette kan gjøres på en måte som samtidig ivaretar en god balanse mot regelverket for øvrig og nødvendig innvandringsregulering.
Stortinget har selv satt en frist for dette oppfølgingsarbeidet ut året.
Jeg vil understreke at det regelverket vi har i dag, fullt ut ivaretar våre folkerettslige forpliktelser, herunder de som følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjon og barnekonvensjonen. Det er sentralt i regelverk og praksis at det alltid skal foretas en forholdsmessighetsvurdering, og at hensynet til barnets beste vurderes som et grunnleggende hensyn.
Som ledd i arbeidet med å trygge vurderingene av barnets beste enda bedre enn i dag, ga departementet i fjor sommer en instruks om metoden for å vurdere hensynet til barnets beste i de aktuelle sakene, GI-12/2023.
Inntil arbeidet med å avklare hvordan rammene for den nasjonale praksisen kan justeres slik Stortinget har anmodet om, vil utlendingsforvaltningen og domstolene avgjøre saker etter det regelverket som gjelder.
Jeg vil samtidig understreke at departementet vil følge opp det aktuelle anmodningsvedtaket så raskt som mulig innenfor den fristen Stortinget har satt.