Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1281 (2023-2024)
Innlevert: 17.02.2024
Sendt: 19.02.2024
Besvart: 23.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Har ministeren oversikt over hvor mange a-krimsaker og saker om lønnstyveri som er anmeldt og hvor mange av disse som er henlagt - og hva synes ministeren om resultatene politiet har med å bekjempe arbeidslivskriminalitet?

Begrunnelse

En anonym politimann som utaler seg i dokumentarserien på TV2 «Norge bak fasaden» i episoden «Vill vest i byggebransjen» sier at han mener at innsatsen mot kriminalitet i arbeidslivet ikke har noen effekt og kaller satsingen for rett og slett et luftslott. Han sier i en nettsak publisert 16.02:

«På et tidspunkt kommer denne ballongen til å sprekke. A-krim prosjektet er et luftslott. Alle med kjennskap til innsatsen ser at dette ikke gir resultater».

Han sier videre at etter det han kjenner til har det knapt blitt utdelt noen straff. Leder i Fair play Bygg Oslo og omegn, Lars Mamen, sier til TV2 at de har vært frustrert lenge over at politiet ikke prioriterer disse sakene.
Inge Svae-Grotli jobber til vanlig hos Økokrim, men var leder av styringsgruppen for det tverretatlige a-krim samarbeidet i 2023. Han sier til TV2:

«Det er leit å høre at noen har den oppfatningen av det tverretatlige a-krim samarbeidet. Vi mener det er en viktig innsats som blir lagt ned, og er trygge på at dette gir resultater. Samarbeid er viktig i kampen mot arbeidslivskriminalitet og etatene i samarbeidet jobber kontinuerlig med å styrke bekjempelsen».

18. desember 2023 skriver NRK at 90 prosent av sakene om lønnstyveri blir henlagt. Fair Play Bygg sier at de sender svært mange varsler om lønnstyveri til etatene. TV2 skriver 16.02 at de har spurt alle landets politidistrikt hvor mange a-krimsaker de behandler i løpet av ett år, og hvor mange av dem som ender i fellelse. Svaret de får er at de ikke vet, fordi det ikke finnes en egen kode for arbeidslivskriminalitet i politiets systemer.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, herunder lønnstyveri, er en oppgave som har prioritet i alle involverte etater og dermed også innenfor justissektoren.
Riksadvokaten fremhever i sitt mål- og prioriteringsrundskriv for 2024 at a-krim fortsatt skal prioriteres, herunder at «politiet og påtalemyndigheten skal prioritere arbeidslivskriminalitet av alvorlig karakter, eller som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningsporet. Gode resultater krever oppmerksomhet om fenomenet i arbeidet med andre saker, samt et tett samarbeid på tvers av politidistrikter og med særorganer, offentlige kontrollorganer og næringslivet".
Ny straffebestemmelse mot lønnstyveri som rammer sårbare arbeidstaker trådte i kraft fra 1. januar 2022. Den første dommen for brudd på de nye lønnstyveriparagrafene som kom før jul er en milepæl og forhåpentligvis en døråpner for fremtidige saker. Det er fortsatt en fersk lovendring og det er ikke uvanlig at det tar noe tid før nye straffebestemmelser får fullt gjennomslag.
Arbeidslivskriminalitet er komplekst og kan innebære ulike lovbrudd på flere felt. Politiet har per i dag ikke systemer som automatisk fanger opp totalitetsbildet, men det betyr ikke at saker innenfor arbeidslivskriminalitet, inkludert lønnstyveri, ikke blir håndtert og straffeforfulgt. Når det gjelder arbeidslivskriminalitet har involverte etater etablert en tverretatlig analysegruppe som skal se nærmere på effektmåling.
Med tanke på straffebestemmelsen lønnstyveri er det anmeldt 190 saker i årene 2022 og 2023. 143 av disse er påtaleavgjort og 88 % av disse er henlagt ved bruk av ulike henleggelseskoder, herunder overført tilbake til forvaltningen, mangel på bevis eller bevisets stilling eller besluttet at det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforskning. Selv om en sak henlegges, vil informasjonen som politiet får gjennom anmeldelsene kunne benyttes til å vurdere ukjente sårbarheter og andre tiltak enn straffereaksjoner. Videre er det positivt at det er tatt ut tiltalebeslutning i flere saker som vil bli behandlet i domstolene fremover.