Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1278 (2023-2024)
Innlevert: 16.02.2024
Sendt: 19.02.2024
Besvart: 26.02.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): En nederlandsk domstol har beordret stopp i eksport av F-35-komponenter til Israel.
I lys av at Norge produserer komponenter til F-35-fly som benyttes av Israel og er tilsluttet de samme traktatene på feltet som Nederland, foretar regjeringen en tilsvarende vurdering av Norges forpliktelser, og hvilket hensyn anser regjeringen at har forrang – Våpenhandelstraktaten og Genèvekonvensjonene, eller forholdet til USA og Israel?

Begrunnelse

12. februar fikk Oxfam Novib og to andre organisasjoner medhold i sin anke til ankedomstolen i Haag. Retten beordret den nederlandske staten å stanse all eksport og frakt av F-35-komponenter med Israel som endestasjon innen 7 dager.
Retten fant det påvist at det er en «tydelig risiko» for at det israelske militæret benytter kampflyet F-35 til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett. Dette underbygges av intervjuer med israelske piloter, omfanget av de sivile ødeleggelsene fra israelsk luftbombing, samt at tjenestemenn i det amerikanske flyvåpenet bekrefter at F-35-programmet har levert haste-støtte til Israel siden tidlig i oktober.
Retten viser til Nederlands forpliktelser etter FNs våpenhandeltraktat, hvor alle tilsluttede stater plikter å vurdere om våpen de eksporterer kan bli benyttet til å «begå eller understøtte et alvorlig brudd på internasjonal humanitærrett» før staten kan tillate eksport. Retten konkluderer med Våpenhandeltraktaten og EUs globale strategi (EUGS) samsvarer på dette punktet. Retten viser videre til Genèvekonvensjonene, som pålegger alle stater plikt til å sikre at en annen stat – i dette tilfellet Israel - opptrer i tråd med humanitærretten.
Domstolen uttaler at den statens ønske om et godt forhold til USA og Israel «veier ikke tyngre enn viktigheten av at Nederland oppfyller sine forpliktelser etter EUGS, Våpenhandeltraktaten og artikkel 1 i Genèvekonvensjonene». Retten skiller ikke mellom komponenter og komplette våpensystemer, og den baserer seg på et langt større spekter av forbrytelser enn folkemord, som behandles av Den internasjonale domstolen (ICJ).
Norge er også tilsluttet FNs Våpenhandeltraktat og Genèvekonvensjonene. Som det har kommet fram i Fri Fagbevegelse leverer 9 norske selskaper komponenter til F-35. Flyets produsent Lockheed Martin bekrefter at Israels F-35-fly benytter skrogdeler fra Kongsberg Defence & Aerospace. Spørsmålsstiller vil vite hva regjeringens vurdering er av Norges folkerettslige forpliktelser, eller om regjeringen vekter forholdet til USA og Israel tyngre enn hensynet til humanitærretten. Dette vil bli relevant for om regjeringen vil akseptere at USA eller amerikanske selskaper ruter forsyningen av norske deler utenom Nederland for å fortsatt kunne levere dem til Israel.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det er opp til hvert enkelt land å avgjøre hvor man vil eksportere forsvarsmateriell. Norsk eksportkontroll er streng og i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Regjeringen tillater ikke eksport av våpen eller ammunisjon til Israel, heller ikke flerbruksvarer til militær sluttbruk.
Norge følger FNs våpenhandelsavtale. Utenriksdepartementet avslår søknader om eksport hvis det foreligger kunnskap om at det militære utstyret vil kunne bli brukt til å begå folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser.
Jeg er kjent med den pågående rettsprosessen i Nederland om eksport av F-35-deler til Israel, men det er ikke naturlig for en norsk utenriksminister å kommentere en pågående rettsprosess i et annet land. På generelt grunnlag kan jeg imidlertid si at en tilsvarende situasjon ikke ville kunne oppstått i Norge: For det første fordi vi ikke har noe tilsvarende F-35-delelager i Norge. Og for det andre fordi regjeringen som nevnt ikke tillater eksport til Israel av våpen, ammunisjon eller flerbruksvarer til militær bruk. Norsk politikk på dette feltet er strengere enn en lang rekke europeiske land.
Regjeringen har i flere måneder svært tydelig kommunisert at partene i konflikten må respektere folkeretten, inkludert Genève-konvensjonene. En verden med respekt for folkeretten – og regler for hvordan stater opptrer – er i Norges interesse. Norge driver dessuten aktivt diplomati og snakker med Israel, aktører og sentrale land i og utenfor regionen, om hvordan vi kan få slutt på krigen, tilgang for humanitær nødhjelp og løslatelse av gisler.