Lars Haltbrekken (SV): Hvordan vil regjeringen legge til rette for å ta i bruk batteriteknologi i kraftsystemet for å sikre fleksibilitet og balanse, og vil regjeringen se på lover og regler, og tolkninger av disse, for å sikre at batteriaktører kan by inn kapasitet både i spot og intradagmarkedet?
Begrunnelse
Batterier er i ferd med å få en viktig rolle i kraftsystemer over hele verden. Et batteri kan fungere som en last når produksjonen er større enn forbruket, og levere strøm til nettet når det er behov for ekstra effekt. Batterier tilfører kraftsystemet høyt verdsatt fleksibilitet. Batterier kan delta i døgnmarkedet (også kalt day-ahead/spot-markedet), intradag og systemoperatørens reservemarkeder (også kalt balanse- eller frekvensmarkedene). I Norge følger reglene om markedsmanipulasjon av Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften). I en sak i Europower 24. januar uttaler RME at "En aktør må melde all produksjon/alt forbruk i Døgnmarkedet med et mål om å være i balanse når DA-auksjonen (day-ahead, red. anm) er avsluttet", og «Det er ikke lov å melde deler av planlagt produksjon/forbruk i Døgnmarkedet og forvente å handle resten av posisjonen i intradagmarkedet.». Det betyr at eventuelle batteriaktører med batteri ikke kan holde tilbake noe av kapasiteten for å eventuelt kunne levere denne i det ofte bedre betalte intradagmarkedet, og som kan bety kroken på døren for norske batteriinvesteringer som sikter seg inn på å delta i kraftmarkedet.