Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:954 (2023-2024)
Innlevert: 18.01.2024
Sendt: 18.01.2024
Besvart: 26.01.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva er regjeringens tidsplan for gjennomføring av EUs nye bygningsenergidirektiv, og hva er anslåtte kostnader av innføring i Norge?

Begrunnelse

Det vises til NTB-melding 16. januar i år, der det kommer frem at EUs nye bygningsenergidirektiv vil redusere energibruk i bygg med 16 prosent fram til 2030 og med 20-22 prosent innen 2035. I 2050 skal alle bygninger være netto nullutslippsbygg og kvalifisere til energiklasse A.
Det antas at bygningsenergidirektivet vil bli gjeldende også for Norge på grunn av EØS-avtalen. Dette kan medføre at norske boliger kan få betydelige krav om oppgradering. I dag er nesten seks av ti boliger energiklasse D eller lavere, ifølge Enova. Det betyr store utgifter for norske huseiere og for staten - om den velger å ta deler av regningen.
Ifølge NTBs artikkel har ikke regjeringen foreløpig noen plan for hvordan direktivet skal gjennomføres. Det bes derfor om en nærmere redegjørelse av hvordan regjeringen ønsker å gripe dette fatt, og om det finnes estimater på kostnader.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det har vært lange forhandlinger i EU knyttet til forslaget til nytt bygningsenergidirektiv. Europakommisjonen la fram sitt forslag til nytt direktiv 15. desember 2021, og det ble oppnådd enighet mellom Parlamentet og Rådet i EU 14. desember 2023. Det gjenstår nå at denne enigheten vedtas formelt, og det er forventet at et endelig vedtak og publisering i EU-tidende vil skje i løpet av våren.
Når EU har vedtatt nytt bygningsenergidirektiv vil det sendes på offentlig høring i Norge. Departementet vil gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger. Det er med andre ord ingen automatikk i at EUs nye bygningsenergidirektiv implementeres i Norge. Arbeidet med bygningsenergidirektivet fra 2010 har også vist at det er mulig å oppnå EØS-tilpasninger. Dette er tilpasninger norske myndigheter har fremforhandlet med EU for å ivareta norske interesser.
Det er for tidlig å si noe om kostnadene av en eventuell innføring av det nye bygningsenergidirektivet i Norge. Forslaget til nytt direktiv har gjennomgått vesentlige endringer siden det først ble lagt fram av Kommisjonen i 2021. Kravene i direktivet retter seg mot medlemslandene i EU, og det vil i stor grad være opp til medlemslandene på hvilken måte disse kravene og målsetningene følges opp.
Jeg vil avslutningsvis understreke at energieffektivisering står høyt på regjeringens agenda. Høsten 2023 la vi frem en handlingsplan for energieffektivisering som setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i årene som kommer. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak rettet mot bygg. I statsbudsjettet for 2024 er regjeringspartiene enige med SV om å styrke Enovas arbeid med energieffektivisering og utbygging av solenergi med 880 millioner kroner. Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg videreføres og styrkes til 300 millioner kroner. Regjeringen vil gjennomgå byggteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften for å utrede mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg. I tillegg presenterer handlingsplanen en rekke andre konkrete tiltak som vil bidra til mer energieffektivisering i bygg, blant annet forbedring av energimerkeordningen for bygg, videreutvikling av andre informasjonsvirkemidler og at staten skal gå foran og velge energieffektive løsninger i egen bygningsmasse.