Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:823 (2023-2024)
Innlevert: 04.01.2024
Sendt: 05.01.2024
Besvart: 16.01.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hvilke grep tar statsråden for å sikre at ikke uheldige bindinger og avtaler mellom næringsliv og akademia opprettholdes?

Begrunnelse

I lys av NTNU saken der rektor Borg valgte å gå av etter samarbeid med Industri Norge, er det nytt fokus på kontakter og avtaler mellom næringslivet og akademia. Flere tar opp uheldige bindinger som igjen kan skape tvil og usikkerhet om forskningen er uhildet og uavhengig, og i det troverdig. Når NHO også har sentrale posisjoner i Forskningsrådet, mens andre aktører som LO og miljøbevegelsen ikke har det, så vil det kunne føre til en skjevt fokus i bevillinger på sikt.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: For å møte de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er samarbeid mellom akademia og næringsliv svært viktig. Et godt samarbeid mellom akademia og næringsliv anses som viktig i de aller fleste land og det utvikles stadig ny poltikk for å styrke denne type samarbeid. Samarbeid har bidratt til utvikling av viktige teknologier som autonome båter, medisiner og vaksiner – for eksempel mRNA-vaksinene, og læringsteknologi som Kahoot. Samarbeid gir også næringslivet tilgang på kunnskap som kan bidra til utvikling av nye løsninger. Samarbeid og samspill kan også bidra til at studenter raskere får seg jobb i et næringsliv som trenger nye kompetente og reflekterte medarbeidere. Det gir også næringslivet mulighet til å få utdannet sine ansatte for å møte fremtidens utfordringer.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen også satt et ambisiøst mål om at forskning og utvikling (FoU) i næringslivet skal utgjøre to pst. av BNP innen 2030. Dette skal bidra til det overordnede målet om økt samlet verdiskaping innen bærekraftige rammer. Et mer kunnskapsintensivt næringsliv på lengre sikt er avgjørende for å lykkes med omstillingen og sikre velferdsstaten fremover.
I alle samarbeidsrelasjoner er det helt sentralt at tillit, faglig frihet og ansvar ivaretas. Det innebærer blant annet at ingen kan gi universiteter og høyskoler pålegg eller instrukser om innholdet i forskningen, og institusjonene skal fremme og verne akademisk frihet. Dette er lovfestet, og i forslaget til ny universitets- og høyskolelov går regjeringen inn for å tydeliggjøre institusjonenes ansvar for å verne dem som utøver den akademiske friheten. Akademisk frihet er en forutsetning for at vi kan ha tillit til vitenskapen og for et fritt og åpent samfunn.
Løsningen på en konflikt eller en uheldig hendelse i et samarbeid mellom næringsliv og akademia er ikke nødvendigvis å avslutte samarbeidet, men å tydeliggjøre premissene for samarbeid og kravene til samarbeidspartnerne.
I NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet slo et utvalg, ledet av Anine Kierulf, fast at det ikke er opp til verken politikere eller ledere ved universiteter og høyskoler å komme med føringer for de ansattes ytringer. Slike føringer kan ha en nedkjølende effekt når de kommer fra personer i maktposisjoner, og det kan være ødeleggende for videre debatt. Ledere har et ansvar for å legge til rette for at fagfellesskapet har gode arenaer for diskusjon, ikke minst om ytringskulturen. Regjeringen har sluttet seg til disse vurderingene, både i forslaget til ny universitets- og høyskolelov og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Styret i Forskningsrådet skal settes sammen av personer med bred innsikt i forskning og innovasjon, næringsliv, offentlig sektor og samfunnsspørsmål ellers. Styret er et kollegialt organ, og styremedlemmene representerer ikke arbeidsgiveren sin. Styret skal i sitt arbeid følge opp forskningspolitikken som er fastsatt av regjeringen og Stortinget, og skal gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker.